Overlevende og etterlatte i Storbritannia

Overlevende og deres familier fikk begrenset eller ingen oppfølging etter Alexander L. Kielland-ulykken[REMOVE]Fotnote:  Konklusjoner (riksrevisjonen.no). Arbeidet med dokumentasjonsprosjektet har vist at mange ennå har behov for å dele erfaringer, treffe andre berørte og få svar på spørsmål. På Kiellandnettverkets årskonferanse våren 2022 responderte deltakerne i gruppearbeid med at slike samlinger er av stor betydning.

På ulykkesriggen var det mennesker fra flere nasjoner. Vi ønsket å undersøke hvilken oppfølging de utenlandske berørte har fått. Den største ikke-norske gruppen besto av 34 menn fra Storbritannia, hvorav 20 omkom. Kanskje var det noen på den andre siden av Nordsjøen som også hadde spørsmål og behov for fellesskap?

Arbeid med å fremskaffe kontaktinformasjon

Arbeidet med å skaffe kontaktinformasjon til overlevende og etterlatte i Storbritannia, mer enn 40 år etter Kielland-ulykken, var ingen enkel oppgave. Vi sendte til sammen 17 brev via vanlig post til adresser vi fant i Kielland-fondets arkiv. Som forventet var responsen begrenset, da adresselisten ikke hadde blitt oppdatert de siste 30-40 årene. To brev kom ubesvart i retur. I tillegg mottok vi et brev fra en nabo til en av de etterlatte, som informerte oss om at adressaten ikke lenger var i live. Vi fikk også respons fra datteren til en av de overlevende som har gått bort. Brevet vi sendte hadde funnet veien helt til Australia hvor hun nå er bosatt.

Vi henvendte oss til 47 kirker i områder der de berørte bodde i 1980, med en forespørsel om hjelp til å skaffe kontaktinformasjon til eventuelle pårørende og overlevende, dersom noen av dem fortsatt bodde der. En prest informerte om prosjektet vårt i kirken etter søndagsmessen. Andre påtok seg oppgaven med å oppsøke private adresser og banke på dører. Til tross for iherdig innsats resulterte dette bare i kontakt med én av de overlevende. Vi må innrømme at mer moderne metoder ga bedre resultat enn både sneglepost og opprop på kirkebakken.

Vi fikk kontakt med flere gjennom Kielland-nettverket sine web-sider og en Facebook side for Kielland-etterlatte. Dette er en nettside som er ble opprettet av Gudny Hanson fra Island, og søsteren hennes Auður, som bor i Spania. Faren deres var den eneste fra Island som omkom i ulykken.

Etter at prosjektet har blitt mer kjent om omtalt i media er det stadig flere som tar kontakt med oss. I begynnelsen av 2024 har vi vært i kontakt med overlevende eller pårørende til 20 av de 34 mennene fra Storbritannia, som befant seg på riggen ulykkesdagen.

Turene til Storbritannia.

I samarbeid med Kielland-nettverket ble det arrangert to turer til Storbritannia i juni og september 2022. De fleste vi møtte hadde aldri snakket med andre berørte om ulykken. Mange av dem var barn da hendelsen inntraff,  og ble derfor ikke inkludert i samtaler om tragedien. Som voksne hadde de derfor fortsatt ubesvarte spørsmål. Det var også forbausende mange likhetstrekk mellom historiene vi hørte i England og det norske overlevende og etterlatte har fortalt om i Minnebanken.

Cleator Moor, et lite industristed på vestkysten av England ble spesielt hardt rammet av Alexander L. Kielland-ulykken. Seks menn fra fra dette området mistet livet i ulykken. Når oljenæringen blomstret ble mange herfra lokket av lønningene i Nordsjøen, som var mye høyere enn på det lokale kjernekraftverket Sellafield.Brian Graham var en av mennene fra Cleator Moor som omkom. Han var en ivrig amatørfotograf. Takket være han har vi fått en rekke bilder av arbeidet i Nordsjøen. Konen hans Brenda var 30 år da hun ble alene med to sønner Paul(7) og Simon(4).

Vi møtte Brenda og sønnen Paul i UK, høsten 2022. De yngste sønnen Simon hadde da gått bort 2 og et halvt år tidligere på grunn av stoffmisbruk. Misbruket startet da sønnen fikk utbetalt kompensasjonen for Kielland-ulykken da han ble 18 år.  Han kom i dårlig selskap og fikk mange nye «venner». I Cleator Moor var det flere eksempler på at det ikke alltid går så bra når en 18 åring plutselig får uvant mye penger mellom hendene.

Colin Lamb mistet sin far, med samme navn i Alexander L. Kielland-ulykken. Han savner fortsatt faren sin: I dream about him all the time. It is so real.  It is something you missed in life, a dad.  He is there in the dreams.

 I Wallesey, nær Liverpool traff vi blant annet den 98 år gamle moren til Alan Beggs. Han var nygift og hadde fått seg jobb i Nordsjøen som var betraktet som tryggere enn på kjernekraftverket der han tidligere arbeidet. På en av sine første turer i Nordsjøen kom han aldri hjem igjen.

Jane og Joan Dowson i Great Yarmouth som mistet far og ektemann, Brian Owen Dowson i Alexander L. Kiellandulykken ulykken. Han var en av dem som aldri ble funnet. I stedet for en grav er det laget en minne-plakett som henger på det lokale båthuset.

 The «Kielland Family»

Våre besøk i England førte til at britiske etterlatte nå har kontakt med hverandre. «The Kielland family» var først en samtalegruppe som nokså spontant ble etablert på sosiale media. Nå er det i ferd med å opprettes som en interessegruppe for britiske etterlatte, på tilsvarende måte som Kielland-nettverket er det i Norge.

Les hele historiene til flere av de overlevende og etterlatte i Minnebanken

Master oppgave:

Studentene Simen D. Idsøe og Ingebjørg Haugom hadde sommerjobb ved Norsk Oljemuseum og var med på en av turene til England. De har skrevet master om hvordan oppfølgingen av de etterlatte har vært.  De glemte stemmene Historier fra britiske etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken  kan leses her:  no.uis:inspera:148119414:148119738.pdf (unit.no)