Esken med det rare i

I 2019 åpnet Norsk Oljemuseum et nytt 3500 kvadratmeter stort moderne magasin som skal huse minner fra oljeindustrien. Før var museets gjenstandssamling plassert på forskjellige lokasjoner. Det jobbes ennå med å tømme gamle lager og gi gjenstandene plass i sitt nye hjem. Fra tid til annen dukker det opp ting vi vet lite om, deriblant en mystisk eske med nummererte metallbiter. Hvorfor hadde noen levert denne til museet?

Ved nærmere undersøkelser viste det seg at esken kom fra Statoil.[REMOVE]Fotnote: Nå Equinor Gjenstandene stammet fra Alexander L. Kielland, oljeriggen som forliste i Nordsjøen i 1980. Riggen kantret etter at en av de fem beina ble revet av, en tragedie som kostet 123 menn livet. Metallbitene var sentrale i granskingen av ulykken, som konkluderte med at årsaken var en sveisefeil.

For å få mer informasjon om de mystiske gjenstandene ble Bjørn Lian invitert til magasinet høsten 2022. Kanskje kunne han fortelle oss mer om eskens innhold?

Bjørn Lian er sivilingeniør og var ansatt i Statoil i perioden 1975 -2005. Han jobbet med materialteknologi og hadde arbeidsoppgaver som: Innkjøp av stål, utarbeidelse av spesifikasjoner, kontroll av kvalitet m.m. Etter Kielland-ulykken ble han oppnevnt som ekspert og jobbet på oppdrag for Granskningskommisjonen som arbeidet med å finne årsaken til tragedien.

Lian var med å inspisere det avrevne beinet, rett etter at det var slept i land og lå oppankret i Åmøyfjorden i Stavanger. Fram til oktober samme høst ble han fritatt fra sine vanlige arbeidsoppgaver i Statoil for kun å jobbe med Kielland-ulykken. Dette ble gjort i Statoils materiallaboratorium med hjelp fra materialteknisk avdeling på Forus i Stavanger.

Rapporten hans var ferdig 30. september 1980, mens Granskningskommisjonens rapport ble offentliggjort våren 1981.

Lian kjenner igjen metallbitene i esken og bekrefter at de kommer fra Kielland. Årsaken til ulykken var en dårlig sveis rundt en hydrofonholder.[REMOVE]Fotnote: En hydrofon er et lytteinstrument som ble brukt for å kunne posisjonere riggen i forhold til borehullet. Her utviklet det seg en sprekk som vokste over tid. De fleste metallbitene er prøver fra bruddflatene på den avrevne D-leggen, men esken inneholder også biter som kan pusles sammen. Det viser seg at dette er deler av selve hydrofonholderen.

Deler fra hydrofonholderen i museets samling:

Hydrofonholderen og bruddflater ble nøye undersøkt. Det ble skåret ut prøver som ble sendt for analyser flere steder. Alle testene ga det samme resultatet: Metallet hadde den kvaliteten det skulle ha i henhold til datidens standard.

Lian forteller at større prøver ble skåret ut med skjærebrenner. Små metallprøver ble saget av med en spesiell sag, der det gikk vann langs bladet for å holde temperaturen nede under prosessen.

 Eksempel på metallprøver som lå i esken:

Stykkene over er merket med blå tusj hvor den enkelte biten henholdsvis har fått påført nr. «11», «13» og «14». Lian mener derfor at stykkene sannsynligvis kommer fra samme område.

Sprekkenes gradvise utvikling gjorde at bruddflatene dannet et mønster som kan avleses som årringene på et tre. Dette er typisk ved utmattingsbrudd og viser at metallet har gitt etter over tid. På prøvene som lå i esken er disse linjene ikke så synlige. På bildet under er metallbitene syre-behandlet (etset) før fotografering, slik at rastelinjene viser bedre. Bildet under tok Lian i forbindelse med undersøkelsene i 1980.

Lian forteller at rastlinjene er fin indikator for å finne ut om delene passer sammen.

Esken inneholder trolig også biter av sveisen der den fatale sprekken oppsto. Lian mener at metallbiter med museumsnummer NOMG-00802 og oppover (se foto under) kan stamme fra utrivningsbruddene i området rundt kilsveis ved hydrofonen. Disse prøvene er støpt inn i plastmateriale. Dette ble gjort før undersøkelse under mikroskop, så strukturen i metallet kunne sees bedre.

Kilder:

Gunnleiv Hadland. Innflytting i nytt magasin. Norsk Oljemuseum. Årbok 2020.

Intervju med Bjørn Lian i Minnebanken. Vi som bestemte støttet og var til stede. Tilgjengelig fra: https://ebooks.uis.no/plugins/generic/pdfJsViewer/pdf.js/web/viewer.html?file=/index.php/USPS/catalog/download/11/8/29/?inline=1#page=36

Bjørn Lian. Ulykken med Alexander L. Kielland, Materialtekniske undersøkelser utført av Bjørn Lian i Statoils materiallaboratorium.31. mars-30 september 1980. Tilgjengelig i Digitalarkivet her: https://media.digitalarkivet.no/view/90960/459

NOU 1981: 11. «Alexander L. Kielland»-ulykken. Tilgjengelig i Digitalarkivet her: https://media.digitalarkivet.no/view/112047/189

Utforsk videre:

Rapport om arbeid i Åmøyfjorden og Lian sin første dag på jobb for Granskningskommisjonen. Tilgjengelig i Digitalarkivet her: https://media.digitalarkivet.no/view/105514/548

Finn ut mer om undersøkelsene som ble gjennomført i: Havariundersøkelse «Alexander L. Kielland» Undersøkelse av bruddflater og materialer. Tilgjengelig i Digitalarkivet her: https://media.digitalarkivet.no/view/105531/46