close

Alexander L. Kielland-ulykken

27. mars 1980 kantret flotellet Alexander L. Kielland i Nordsjøen, en tragedie som kostet 123 menn livet. Her kan du dykke inn i hendelsesforløpet og utforske årsakene og konsekvensene av denne katastrofen. Disse nettsidene er en del av Norsk Oljemuseums dokumentasjonsprosjekt om Alexander L. Kielland-ulykken.

Aktuelt

Unike gjenstander fra Alexander L. Kielland-tragedien
Den skjebnesvangre hydrofonen er utstilt i Norsk Oljemuseums faste utstilling Arven etter Kielland, sammen med et forvridd stag fra riggen. Men museets samling inneholder flere gjenstander fra ulykken enn det som vises i utstillingen. I samlingen finnes en modell av forsyningsfartøyet Nordmand Skipper som var blant de første båtene som ankom ulykkesstedet. Skipper Didrik Stonghaugen (Dikke), og mannskapet reddet to menn fra en flåte i havet og berget ytterligere tolv personer fra en livbåt. Ingen andre båter reddet flere overlevende  ulykkesnatten. Kort tid etter ulykken i 1980 hentet dykkere opp gjenstander fra havaristedet, mens annet utstyr ble reddet ut da riggen lå oppankret i Gandsfjorden.  Da riggen ble erklært tapt i begynnelsen av 1981, overtok Norsk Oljeforsikringspool eierskapet – og Norsk Oljemuseum fikk tilgang til flere gjenstander fra vraket. Senere, i forbindelse med senkingen og den endelige snuoperasjonen i 1983, ble ytterligere objekter hentet ut og overført til museet. Se gjenstander fra riggen  her Museet har også tatt vare på noen gjenstander som ble brukt under det første forsøket på å snu riggen. Et klistermerke i samlingen vitner om at det var Stolt Nielsen Seaway Contracting A/S  som hadde ansvaret for  snuoperasjonen i 1983 .  En vernehjelm tilhørende H.O. Berg fra politiet viser hvordan klistermerkene ble brukt. Granskingskommisjonen som etterforsket ulykken gjennomførte omfattende analyser av metallet brukt i riggen.  Stagdeler og stålprøver ble undersøkt ved Statoils laboratorium på Forus som en del av etterforskningen. En del av disse prøvene er bevart og kan sees her. Redningsdrakter ble først påbudt etter Alexander L. Kielland-ulykken, men var i bruk før den tid.  Etter ulykken sørget riggeieren, Stavanger Drilling, for at ansatte fikk nye  redningsdrakter, hver pakket i egen bag for oppbevaring. Noen av draktene har navnelapper som viser at enkelte av dem som jobbet på Kielland før ulykken, vendte tilbake til jobb i Nordsjøen kort tid etter hendelsen. Museet har også fått bagasjelapper, ombordstigningskort , og klistremerke , som ble tatt vare på av giver da han hadde sommerjobb på Kielland-plattformen i 1979. Alle gjenstander fra Kielland-ulykken som ikke er en del av utstillingen, oppbevares i museumsmagasinet til Norsk Oljemuseum i Dusavika. Publikum kan se gjenstandene her etter avtale.  Adresse: Finnestadsvingen 35, 4029 Stavanger. Vennligst kontakt museet for nærmere avtale, dersom du ønsker å besøke museumsmagasinet  Ett av de forvridde stagene som kan sees i museets faste utstilling: «Arven etter Kielland» Foto: Else M. Tungland.
Pappa – en utstilling om Kielland-barna
Den 20. februar 2025 åpnet energiminister Terje Aasland utstillingen Pappa ved Norsk Oljemuseum. Utstillingen står frem til juni, før den skal videre som en vandreutstilling til andre lokasjoner i inn- og utland. Pappa retter blikket mot en ofte oversett side av Kielland-ulykken – barna som ble berørt. Mellom 300 og 400 barn mistet sin far eller fikk en far hjem som aldri ble den samme. Mange vokste opp i en hverdag preget av sorg, taushet og økonomisk usikkerhet. Noen ble skjermet fra sannheten, andre fikk aldri ta farvel. I dag er disse barna voksne, men forteller om hvordan ulykken fortsatt preger dem. Hvordan det føltes å høre om katastrofen for første gang. Skammen over å ha avvist den siste klemmen fra pappa. Snakket på skolen om at mamma hadde blitt rik, mens familien i realiteten slet økonomisk. Oppfølgingen for etterlatte og overlevende var mangelfull – noe Riksrevisjonen slo fast i 2021, og som gjenspeiles i historiene vi formidler. Pappa gir rom for refleksjon over hvordan katastrofer rammer, også langt utenfor de direkte ofrene. Norsk Oljemuseum har et ansvar for å fortelle hele historien om oljeeventyret – ikke bare om velstand og teknologiske fremskritt, men også om kostnadene. Historiene i Pappa er vonde, men viktige. Dette er ikke en utstilling du kommer til å like, men en du bør oppleve. Utstillingen vises ved museet fram til juni, og planen videre er at den skal vandre til ulike lokasjoner i inn- og utland. Ordfører Tormod W. Losnedal Styringskomiteen for dokumentasjonsprosjektet takkes og sluttrapporten mottas av ministeren Utstillingsleder Leif Harald Halvorsen og konstituert museumsdirektør Björn Lindberg forteller energiministeren om utstillingen Energiminister Terje Aasland Merete Haslund og Hans Inge Fagervik framførte sangen «pappa». Lindberg og Losnedal Energiministeren lytter til barnas historier Hoverelementet i utstillingen er seks lytteposter der man kan høre korte fortellinger Den nye utstillingen er et supplement til museets faste utstilling om Alexander L. Kielland-ulykken: «Arven etter Kielland» Det var mange som hadde funnet veien til utstillingsåpningen Else M. Tungland, prosjektleder for dokumentasjonsprosjektet Konstituert museumsdirektør Björn Lindberg