close

Alexander L. Kielland-ulykken

27. mars 1980 kantret flotellet Alexander L. Kielland i Nordsjøen, en tragedie som kostet 123 menn livet. Her kan du dykke inn i hendelsesforløpet og utforske årsakene og konsekvensene av denne katastrofen. Disse nettsidene er en del av Norsk Oljemuseums dokumentasjonsprosjekt om Alexander L. Kielland-ulykken.

Aktuelt

Alexander L. Kielland-ulykken i NRK
En ulykke som preget mange Alexander L. Kielland-ulykken er en av de mest omtalte katastrofene i norsk historie. Som den største industriulykken i moderne tid, førte den til tragiske tap av liv og etterlot dype spor i mange familier – både i Norge og internasjonalt. Katastrofen inntraff 27. mars 1980, og sjokket spredte seg raskt. På denne tiden fantes det verken sosiale medier eller mange TV-kanaler, og NRK var den primære nyhetskilden. Dermed ble hendelsen og dens etterspill tett fulgt av det norske folk gjennom statskanalen. Se hvordan NRK rapporterte om ulykken dagen etter da omkomne ankommer Sola:  Dagsrevyen 28.03.1980 Sikkerheten i Nordsjøen under lupen Ulykken utløste en bred debatt om sikkerheten til oljearbeidere på norsk sokkel. Flere reportasjer tok opp spørsmål om forbedringer og nødvendige tiltak: 30.03.1980 Innslag om overlevingsdrakter i Nordsjøen. Åge Bærheim demonstrere. 14.04.1980  Med livet som innsats 18.08.1980 Hva vet vi om sikkerheten for flyterigger? Kampen om riggens skjebne Etter ulykken oppstod stor uenighet om hva som skulle skje med den havarerte riggen. Da det første forsøket på å snu vraket mislyktes, vokste spenningen, særlig fordi det fortsatt var savnede arbeidere som kunne befinne seg inni riggen. Riggen lå i Gandsfjorden mens debatten raste i media: 26.92.1981 Snuing av Kielland-plattformen-et politisk ansvar?  i programmet «På sparket». 03.06.1981 Ny strid om snuing av Alexander L. Kielland. Nyhet i Dagsrevyen. 03.12.1981 Senke eller snu? Hva gjør vi med oljeplattformen «Alexander L. Kielland»? 15.07.1982 Kielland-plattformen skal snus, enighet om plan. Nyhet i Dagsrevyen. 14.04.1983 Kielland – Stortinget bevilger 136 millioner til snuing. Nyhet i Dagsrevyen. Snuingen – en krevende operasjon Til tross for planlegging, ble snuingen en kostbar og komplisert prosess. Underveis i arbeidet oppstod flere utfordringer: 28.07.1983 Kielland – behov for tilleggsbevilgning. Nyhet i Dagsrevyen. 28.07.1983 Kielland – Anders Talleraas om snuing Nyhet i Dagsrevyen. 13.08.1980 Godt håp om å få snudd Kielland Nyhet i Dagsrevyen. 24.08.1983 Alexander L. Kielland: «Professorutvalget» skeptisk til snuing Nyhet i Dagsrevyen. 30.08.1983 Kielland- arbeid med snuing  Nyhet i Dagsrevyen. 31.08.1983 Siste justering før snuing av Alexander Kielland Nyhet i Dagsrevyen. 01.09.1983 Klarsignal til snuing Nyhet i Dagsrevyen. 03.09.1983 Kielland – Snuing starter i morgen etter krengeprøve Nyhet i Dagsrevyen. 05.03.1983 Alexander Kielland -snuingen Nyhet i Dagsrevyen. 06.09.1983 Alexander Kielland -snuingen Nyhet i Dagsrevyen. 13.09.1983 Kielland-snuingen nådd 155 grader Nyhet i Dagsrevyen. 15.09.1983 Kielland- snuingen er ferdig Nyhet i Dagsrevyen. Undersøkelsene fortsetter Etter at riggen var snudd, ble den inspisert og undersøkt. Kun seks av de savnede ble funnet: 16.09.1983 Kielland- første undersøkelser Nyhet i Dagsrevyen. 28.09.1983 Befaring på Kielland Nyhet i Dagsrevyen. 29.09.1983 Befaring på Kielland Nyhet i Dagsrevyen. 01.10.1983 Politiet går inn i Kielland Nyhet i Dagsrevyen. 11.10.1982 Oppsummering av politiets arbeid på Alexander L. Kielland Nyhet i Dagsrevyen. Riggen senkes – men spørsmålene fortsetter Samtidig som riggen ble snudd, kom en rapport om de overlevendes helsetilstand etter ulykken. I november 1983 ble riggen  senket i Nedstrandsfjorden. Likevel fortsatte debatten og spekulasjonene om årsakene til ulykken. 13.10.1983 Rapporten om de overlevende etter Kielland-ulykken Nyhet i Dagsrevyen. 18.11.1983 Alexander L. Kielland  senkes i Nedstrandsfjorden Nyhet i Dagsrevyen. 15.12.1983 Hva skjedde? Konklusjoner og lærdommer etter Kielland-havariet. Alexander L. Kielland-ulykken førte til viktige sikkerhetsendringer i Nordsjøen, men spørsmålene er der fortsatt. Noen leter ennå etter svar.
Minne om onkel PJ
Mitt siste minne om onkel PJ, min fars eldste bror, er at han står og steller seg foran speilet over ovnen. Det var i mine besteforeldres lille tomannsbolig med to soverom i den nordlige enden av O’Molloy Street i Tullamore, Irland. Jeg husker fortsatt lukten av etterbarberingsvannet hans, som han var raus med. Han brukte også god tid på å gre håret sitt for å få det perfekt før besøk på de lokale pubene, der han pratet og lo med venner som han hadde vokst opp med og jobbet sammen med. Han var hjemme på et helgebesøk fra Breaston i Derby, hvor han bodde med kona si, Zoe, og datteren deres, Tara. Han hadde en flott jobb som arbeidsformann og montør på en oljerigg i Nordsjøen. Riggen het Alexander L. Kielland, en norsk halvt nedsenkbar borerigg som ble operert av Stavanger Drilling II Company, og lå på Ekofisk-feltet. PJ var en livlig og utadvendt person. Han var kvikk i replikken og likte en pint og en god latter i hyggelig selskap. Jobben hans var godt betalt, og med en turnus på to uker på og to uker av, var han jevnlig på besøk i Irland – noen ganger sammen med familien og andre ganger alene i fritiden. Det skulle vise seg at jeg var det siste familiemedlemmet som så PJ i live. Kort etter hans siste besøk skjedde den forferdelige tragedien som skulle endre livene våre for alltid. Tidlig på kvelden den 27. mars 1980 befant det seg over 200 menn på Alexander L. Kielland. Været var røft, med regn, tett tåke, vindkast opp til 40 knop (74 km/t) og bølger opptil 12 meter høye. Kielland hadde akkurat blitt vinsjet bort fra produksjonsplattformen Edda. Få minutter før kl. 18:30 kjente de om bord et «skarpt smell», etterfulgt av «en slags skjelving». Plutselig krenget Kielland 30° før den stabiliserte seg. Fem av de seks ankerkablene hadde røket, og den ene gjenværende kabelen hindret riggen i å kantre. Men krengningen fortsatte, og kl. 18:53 røk også den siste kabelen, og riggen kantret helt rundt. Før ulykken inntraff, var det 130 menn i spisesalen og kinosalen. Kielland hadde sju 50-manns livbåter og tjue 20-manns flåter. Fire livbåter ble sjøsatt, men bare én klarte å frigjøre seg fra senkemekanismen på grunn av en sikkerhetsanordning som krevde at spenningen ble fjernet før frigjøring. En femte livbåt løsnet og kom til overflaten opp ned; de om bord klarte å snu den og reddet nitten menn fra vannet. To av Kiellands flåter løsnet, og tre menn ble reddet av disse. To 12-manns flåter ble kastet ut fra Edda og reddet tretten overlevende. Sju menn ble plukket opp fra sjøen av forsyningsbåter, og sju svømte til Edda. Ingen ble reddet av standby-fartøyet Silver Pit, som brukte én time på å nå ulykkesstedet. Av de 212 menneskene om bord på riggen mistet 123 livet, noe som gjorde dette til den verste katastrofen i norsk offshore-historie siden andre verdenskrig, og den dødeligste oljeriggulykken noensinne på det tidspunktet. De første nyhetene om katastrofen fikk vi gjennom nyhetskanalene, og deretter fikk vi flere detaljer fra PJs kone. Vi var lamslåtte og i sjokk, og ventet nervøst på å få vite om PJ var en av de få overlevende. Dager gikk, og det ble snart klart at PJ var en av de savnede. Jeg vil alltid huske det tomme blikket til min stakkars bestemor mens hun stirret ut av kjøkkenvinduet. Det var som om hun stirret opp mot himmelen mens vi ventet på svar. Ryktene sirkulerte om at noen kunne være fanget i luftlommer inne i den kantrede riggen, men etter hvert som timene ble til dager og dager til uker, bleknet håpet vårt – og det samme gjorde min bestemor. Clinton Pender Etter seks lange uker da riggen var tauet tilbake til lands, ble restene av onkelen min funnet i vraket. Levningene hans ble fløyet tilbake til Irland. Jeg husker godt da jeg fulgte faren min til likhuset på Dublin lufthavn. Bare barn ble begravet i hvite kister i Irland, så PJ ble flyttet over i en tradisjonell irsk eikekiste. PJ ble gravlagt på vår forfedres gravplass i Durrow, bare noen få kilometer fra Tullamore. Han var den eneste irske personen som mistet livet i ulykken. Jeg tenker ofte på PJ og den siste gangen jeg så ham. Han hadde stor livsglede og en dyp kjærlighet til familien og opphavet sitt. Jeg fulgte i hans fotspor og ble med i sekkepipekorpset i Tullamore, hvor PJ lærte å spille trommer. Han spilte senere i «Ballinamere Ceili Band», som var svært populært i Irland på slutten av 1950-tallet. Jeg vil aldri glemme følelsene fra de forferdelige opplevelsene vi alle hadde de seks ukene i april og mai 1980: sjokk, håp, fortvilelse og resignasjon. Alt vi kan gjøre nå, er å be for de 123 sjelene som gikk tapt den natten, og håpe at de har funnet fred.   Onkel PJ til venstre på trommer i «Ballinamere Ceili Band»   Les flere minner her: Alexander L. Kielland: Minnebank
Fotobok om Alexander L. Kielland-ulykken.
En viktig del av dokumentasjonsprosjektet har vært å samle og bevare bilder knyttet til Alexander L. Kielland-ulykken. Noen av disse bildene er nå publisert i boken Riggen Alexander L. Kielland Minnebok. Minneboken er primært en bildebok som gir et innblikk i hverdagen på riggen før ulykken. Den inneholder også informasjon om alle som var på riggen ulykkesdagen, og hvordan de overlevende ble reddet. Dette er kanskje ikke en bok man leser fra perm til perm da det er en del gjentakelser, men poenget er at alle som var på riggen skal være nevnt.  Informasjonen er hentet fra avhør utført etter ulykken og intervjuer i Minnebanken. Bakerst i boken finner du lenker til arkiver der avhør av de overlevende kan leses i sin helhet. Videre inneholder boken minnesider med bilder av dem som omkom, familiebilder av pårørende og etterlatte, samt sitater som gir et innblikk i de involvertes opplevelser og minner fra ulykken. Boken er dedikert til Kian Reme, som i en mannsalder var de pårørendes fremste pådriver og talsperson. Kian gikk bort sommeren 2024. Boken er publisert digitalt her: Riggen ALK Minnebok Ønsker du en trykket versjon av boken? Boken er for salg i Norsk Oljemuseums museumsbutikk, så langt lageret rekker. Finner du feil? En utfordring i dette bokprosjektet har vært å sikre at all informasjon, spesielt navn, er korrekt, da navn ofte er skrevet på forskjellige måter i ulike kilder. Hvis du som leser skulle oppdage feil, setter vi stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp. Flere bilder. Etter at boka gikk i trykken, mottok vi bilder av alle de 123 omkomne. Disse er nå inkludert i den digitale utgaven. Du kan laste ned og skrive ut de manglende bildene  dersom du ønsker å lime dem inn i den trykte boka.