På Side 12 står følgende.
På tross for protester både fra etterlatte, overlevende og den franske ekspertkommisjonen, ble riggen senket allerede i november 1983.
Det er faktafeil at de franske sakkyndige (den franske ekspertkommisjonen) motsatte senking av riggen.
I rapporten fra de franske sakkyndige er det ingenting som tyder på at de var imot at riggen ble senket.
Både den norske undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige var ferdig med sitt arbeid.
Ref. 2.4.1. i den franske rapporten.
2 – Oppdraget gitt i kjennelsen av 26. januar 1982 ble da slått sammen med oppdraget som ble gitt i kjennelsen av 17. mai 1982, og det kunne anses som full ut gjennomført 13. november 1983, da ingen parter hadde innsigelser mot senkningen av det, og 14. mars 1984 for D-søylen.
På side 13 står følgende
Den franske ekspertkommisjonen la frem sin rapport i 1985. Sveisefeil i D6-staget ble bekreftet, men var ifølge franskmennene ikke ulykkas årsak. Feil drift av riggen var hovedårsak.
Det er faktafeil at de franske sakkyndige bekreftet sveisefeil. De franske sakkyndige hevdet at årsaken til sprekken i sveisen som førte til sprekken i D-6 staget var en skade ved transport av staget til verftet eller ved en kollisjon fra en forsyningsbåt o.l. Denne teorien ble grundig undersøkt og avvist.
Det er også faktafeil at de franske sakkyndige konkluderte at ‘feil drift’ var hovedårsak til ulykken.
De franske sakkyndige hevdet at dersom plattformen hadde blitt brukt som en boreplattform ville problemet med hydrofonen ble oppdaget tidligere. Dessuten at dersom plattformen hadde blitt designet som en boligplattform ville hydrofoner ikke vært nødvendig. Disse spekulasjoner har ingenting med årsakene til ulykken å gjøre.
På side 15 står følgende
Noen av spørsmålene vil aldri bli besvart, siden riggen ble senket på 700 meters dyp, stagdeler ble dumpet og smeltet om, og bevis forspilt.
Kommentar
Det er ingen bevis fra vraket eller stagdeler som er relevant for klargjøring av årsakene til ulykke.
Uttalelsen ‘bevis forspilt’ antyder at noen med vilje har besluttet å senke riggen og smelte stagedeler for å skjule årsakene til ulykken. Dette anses som ren spekulasjon og forfatteren har ikke lagt fram dokumentasjon som underbygger påstanden. Det er urovekkende at forfatteren fremmer en påstand at noen har gjort et forsøk for å forspille ‘bevis’.
Strid om senkingen var relatert til om det var mer hensiktsmessige å senke vraker eller om den bør fraktes til verkstedet for opphogging. Avgjørelsen falt på det rimeligste alternativet.
På Side 12 står følgende.
På tross for protester både fra etterlatte, overlevende og den franske ekspertkommisjonen, ble riggen senket allerede i november 1983.
Det er faktafeil at de franske sakkyndige (den franske ekspertkommisjonen) motsatte senking av riggen.
I rapporten fra de franske sakkyndige er det ingenting som tyder på at de var imot at riggen ble senket.
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/515
Ref. 1.1.3 Helhetlig vurdering.
Både den norske undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige var ferdig med sitt arbeid.
Ref. 2.4.1. i den franske rapporten.
2 – Oppdraget gitt i kjennelsen av 26. januar 1982 ble da slått sammen med oppdraget som ble gitt i kjennelsen av 17. mai 1982, og det kunne anses som full ut gjennomført 13. november 1983, da ingen parter hadde innsigelser mot senkningen av det, og 14. mars 1984 for D-søylen.
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/540
På side 13 står følgende
Den franske ekspertkommisjonen la frem sin rapport i 1985. Sveisefeil i D6-staget ble bekreftet, men var ifølge franskmennene ikke ulykkas årsak. Feil drift av riggen var hovedårsak.
Det er faktafeil at de franske sakkyndige bekreftet sveisefeil. De franske sakkyndige hevdet at årsaken til sprekken i sveisen som førte til sprekken i D-6 staget var en skade ved transport av staget til verftet eller ved en kollisjon fra en forsyningsbåt o.l. Denne teorien ble grundig undersøkt og avvist.
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/516
Ref. Den franske rapporten 1.1.3 punkt 3
De franske sakkyndige hevdet at sveisen som ble brukt var i henhold til vanlig praksis og ble benyttet for tilsvarende utstyr på andre verft.
Ref. Den franske rapporten 3.3.1.2
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/602
Det er også faktafeil at de franske sakkyndige konkluderte at ‘feil drift’ var hovedårsak til ulykken.
De franske sakkyndige hevdet at dersom plattformen hadde blitt brukt som en boreplattform ville problemet med hydrofonen ble oppdaget tidligere. Dessuten at dersom plattformen hadde blitt designet som en boligplattform ville hydrofoner ikke vært nødvendig. Disse spekulasjoner har ingenting med årsakene til ulykken å gjøre.
Ref. Den franske rapporten 3.3.3.9
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/617
Feil drift er i seg selv ikke en årsak til ulykken og beskriver ikke hva skjedde og hvorfor.
På side 15 står følgende
Noen av spørsmålene vil aldri bli besvart, siden riggen ble senket på 700 meters dyp, stagdeler ble dumpet og smeltet om, og bevis forspilt.
Kommentar
Det er ingen bevis fra vraket eller stagdeler som er relevant for klargjøring av årsakene til ulykke.
Uttalelsen ‘bevis forspilt’ antyder at noen med vilje har besluttet å senke riggen og smelte stagedeler for å skjule årsakene til ulykken. Dette anses som ren spekulasjon og forfatteren har ikke lagt fram dokumentasjon som underbygger påstanden. Det er urovekkende at forfatteren fremmer en påstand at noen har gjort et forsøk for å forspille ‘bevis’.
Strid om senkingen var relatert til om det var mer hensiktsmessige å senke vraker eller om den bør fraktes til verkstedet for opphogging. Avgjørelsen falt på det rimeligste alternativet.
På side 16 står følgende
Boken er dermed et bidrag for å oppfylle dette mandatet.
Dette er i referanse til mandatet til Norsk Oljemuseums dokumentasjonsprosjekt.
Kommentar
Boken vil bare bidra til den omfattende desinformasjonen som florerer om Kielland-ulykken.