9 kommentarer til «Kapittel 1: Den franske rapporten»
På side 17 står følgende
Den franske rapporten ble avfeid og nærmest neglisjert.
Kommentar
Den franske rapporten ble ikke avfeid og neglisjert.
Rapporten ble oversatt fra fransk til engelsk da den forelå i 1985 og var velkjent i Norge og ble blant annet omtalt i flere avisartikler i 1985. De overlevende og etterlatte ble også informert om den franske rapporten gjennom Kielland Bulletin nr. 4 august 1985 skrevet, av Kian Reme.
Riksrevisjonen fikk rapporten oversatt til norsk i 2019/2020 og gjort den tilgjengelig for alle interesserte.
Oversettelsen av rapporten fra de franske sakkyndige er også omtalt i rapporten fra Riksrevisjonen. Ref. 5.9.2.
Handelsdepartementet vurderte i 1985 å oversette rapporten til norsk på forespørsel fra Kielland-fondet, men avslo dette på bakgrunn av en vurdering av nytten og kostnadene.
Den franske rapporten ble også omtalt i en av de mange norsk rettssak knyttet til ulykken. Ref. side 31 i en dom i Stavanger Byrett 23. desember 1987 i forbindelse med et søksmål knyttet til ulykken og ansvarsforholdene. Den
omtaler den franske rapporten og at den har sammenfallende konklusjoner med den norske rapporten.
Stevning til Stavanger byret saks. Nr. 276/86 Arild Jonassen vs. Phillips Petroleum
De franske sakkyndige var enig med konklusjonene fra den norske undersøkelseskommisjonen om årsakene til ulykken med unntatt av et punkt. Dette punktet ble utredet av SINTEF og det ble konkludert enighet med undersøkelseskommisjonen.
Den franske rapporten ble omtalt i media og har blitt mottatt og trolig gjennomgått av både Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet.
Grunnen til at den franske rapporten fikk lite oppmerksomhet er at det var lite nytt i forhold til det som var allerede kjent. De franske sakkyndige omtalte også Kielland-fondet negativt.
På side 18 står følgende
Om den franske rapporten.
De var så lite interessert at de ikke engang tok seg bryet med å oversette rapporten til norsk.
Kommentar
Rapporten ble oversatt til engelsk og den engelske versjonen var tilgjengelig like etter den franske rapporten ble utgitt. Se punkt 9.
Noen seksjoner ble oversatt til norsk like etter den ble utgitt og disse ligger i Kielland-fondets arkiv.
Rapporten forelå allerede på engelsk og det ene punktet som de franske sakkyndige og den norske undersøkelseskommisjonen var uenig om var også utredet. Det er derfor forståelig at det ikke ble brukt midler til å oversette til norsk.
På side 19 står følgende
For det andre lekket den norske kommisjonen informasjon til de norske partene, men ikke til de franske.
Kommentar
Dette er feil. Den norske undersøkelseskommisjonen hadde et formelt juridisk og ryddig forhold til alle de interesserte partene, både de ‘norske’ og de ‘franske’. Alle fikk samme informasjon til samme tid.
Forfatteren henviser til rapporten fra Riksrevisjonen og sitat som er brukt, er delt opp for å skape et feil inntrykk. Sitatet i sin helhet skaper et annet inntrykk enn det forfatteren prøver å få fram.
Ref. Rapporten fra Riksrevisjonen 5.4.1.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken Vedlegg 9 til Dokument 3:6 (2020−2021): Rapport
De interesserte partene ble ifølge intervju med Torgeir Moan orientert om fakta underveis i granskingen. Arkivgjennomgangen viser at interesserte parter for eksempel ble informert om og fikk gi innspill om hvilke undersøkelser kommisjonen skulle gjøre av vrakdeler av plattformen, og fikk være med på vitneavhør.
På side 20 står følgende
Mange av de overlevende reagerte sterk på at Phillips og Stavanger Drilling, som selv var under gransking, fikk anledning til å overvåke avhør av dem.
Kommentar
Dette er feil. Representanter fra Phillips og Stavanger Drilling fikk ikke anledning til å overvåke vitneavhør. De var heller ikke med i avhørene.
Avhørene er tilgjengelig i Digital arkivene og det er ingen av disse som underbygger den feilaktige påstanden fra forfatteren.
På side 20 står følgende
Den norske kommisjonen ble direkte oppnevnt av Justisdepartementet. Verken medlemmer eller mandat ble fastsatt av en domstol, men av regjeringa Nordli ved justisministeren Andreas Cappelen.
Kommentar
Det var regjerings ansvar å undersøke ulykken og dermed ble det Justisministeren som oppnevnt undersøkelseskommisjonen og utarbeidet mandatet i henhold til norsk lov. Her var det ingen rettsak, men en undersøkelseskommisjon, som ikke er en domstol.
De franske sakkyndige ble utnevnt av en domstol siden det var et søksmål stevnet i Handelsretten i Paris.
Forfatteren gjør mye ut av oppnevnelsen av kommisjonen i boken, antagelig for å så tvil om regjernings motiv for å undersøke ulykken. Forfatteren nevner også på side 183 at undersøkelseskommisjonen for Piper Alpha ble oppnevnt av en domstol. Dette er feil. Public Inquiry for Piper Alpha ble oppnevnt at Cecil Parkinson Secretary of State for Energy 13. Juli 1988.
The Public Inquiry into the Piper Alpha Disaster, The Hon Lord Cullen. Department of Energy 1990
Lord Cullen leverte sin rapport til John Wakeham, Secretary of State for Energy 19. Oktober 1990.
Den franske kommisjonen (de franske sakkyndige eller de franske ekspertene) ble oppnevnt av en domstol i forbindelse med en rettssaks knyttet til Kielland-ulykken i Handelsretten i Paris.
På side 22 står følgende
Den norske kommisjonen var altså oppnevnt politisk, av regjeringa, mens den franske kommisjonen var oppnevnt av en domstol.
Kommentar
Det var regjerings ansvar å undersøke ulykken og dermed ble det Justisministeren som oppnevnt undersøkelseskommisjonen og utarbeidet mandatet i henhold til norsk lov. Her var det ingen rettsak, men en undersøkelseskommisjon, som ikke er en domstol.
De franske sakkyndige ble utnevnt av en domstol siden det var et søksmål stevnet i Handelsretten i Paris.
Forfatteren gjør mye ut av oppnevnelsen av kommisjonen i boken, antagelig for å så tvil om regjernings motiv for å undersøke ulykken. Forfatteren nevner også på side 183 at undersøkelseskommisjonen for Piper Alpha ble oppnevnt av en domstol. Dette er feil. Public Inquiry for Piper Alpha ble oppnevnt at Cecil Parkinson Secretary of State for Energy 13. Juli 1988.
The Public Inquiry into the Piper Alpha Disaster, The Hon Lord Cullen. Department of Energy 1990
Lord Cullen leverte sin rapport til John Wakeham, Secretary of State for Energy 19. Oktober 1990.
Den franske kommisjonen (de franske sakkyndige eller de franske ekspertene) ble oppnevnt av en domstol i forbindelse med en rettssaks knyttet til Kielland-ulykken i Handelsretten i Paris.
På side 23 står følgende
En svakhet ved den norske og den franske kommisjonsrapporten er at det vies lite oppmerksomhet til andre mulige årsaksforklaringer enn dem som partene la på bordet. Vi har sett fra de senere års debatter at flere tar til orde for at oppankringsmønsteret og forhaling er en årsaksforklaring. Andre viser til konkrete indisier på en eksplosjon i D4-staget.
Kommentar
Dette er en oppsiktsvekkende uttalelse, og antyder at undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige begrenset seg til teoriene som partene i ulykken fremmet.
Undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige begrenset seg til de sannsynlige årsakene til ulykken. Her var utmattingsbruddet på D-6 sentralt. Tekniske analyser viste at ankerkreftene ikke kunne forårsake et slikt brudd. Det var ikke tegn til brann og eksplosjon. Tekniske analyser utførte etter ulykken bekreftet at indisier som er nevnt (bainitt og tvillinger) oppstår i fabrikasjonen av stålet.
Forfatteren unnlater å omtale disse tekniske analyser i boken.
Våren 2024 utarbeidet Stavanger Engineering AS en rapport for Kielland-nettverket. SE konkluderte at oppankringsmønstret, det vil si bruken av 8 ankre kontra 10 ankre ikke var årsaken til ulykken.
På side 23 står følgende
Bruddrekkefølgen er basert på antakelser i begge rapporter.
Kommentar
Det er ingen tvil om at D-6 stag brakk først. Dette er godt dokumentert i rapporten fra den norske kommisjonen. Dette er også verifisert i flere tekniske artikler siden 1981, i rapporten fra de franske ekspertene og senest i undersøkelsen fra Riksrevisjonen.
Ref. rapporten fra undersøkelseskommisjonen 1981 side 56. Det er ikke noe som tilsier at brudd skulle ha inntruffet i andre stag før D-6.
En vurdering av D-4 er beskrevet i rapporten fra undersøkelseskommisjonen 1981 vedlegg 8 side 315. Konklusjon at D-4 ble utsatt for bøyning og vridning som følge av brudd i D-6 staget.
Konklusjon fra SINTEFs rapport på D-4. D-4 brudd ved bøyningen etter brudd på D-6.
Videre arbeid med å se om Sintefs rapport omtale en tap av material.
Oversatt til norsk i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse.
Stag D-6 sviktet først. Det totale bruddet utløste ved en slags kjedereaksjon det duktile bruddet, dvs. ved utrivning etter å ha overskredet den mekaniske slagseigheten (bruddlasten), i de andre stagene som var festet til søyle D: D-E, D-4, D-3, TD-3 og TD-4.
Bruddrekkefølgen etter D-6 har ingen betydning knyttet til årsakene til ulykken.
På side 25 står følgende om den franske rapporten.
‘Det er ubestridt at en ulykke av dette omfanget ikke har en årsak, men skyldes en uheldig kombinasjon av ugunstige omstendigheter.’
Kommentar
Det er ingen som bestrider at Kielland-ulykken har flere årsaker. I rapporten fra undersøkelseskommisjonen ble det beskrevet et troverdige hendelsesforløp og både direkte og bakenforliggende årsaker.
Over flere år har forfatteren sammen med historikerne ved UiS forsøkte å skape et inntrykk av en offisiell versjon som består av en ‘en årsaks forklaring’ for Kielland-ulykken. Dette er ofte beskrevet som ‘en sveisefeil’. Noen forklarer denne årsaken som ‘en fransk sveiser som hadde en dårlig dag på jobben’. Disse forenklinger er feil og dessverre et forsøk på å undergrave troverdigheten til rapporten fra undersøkelseskommisjonen.
På side 17 står følgende
Den franske rapporten ble avfeid og nærmest neglisjert.
Kommentar
Den franske rapporten ble ikke avfeid og neglisjert.
Rapporten ble oversatt fra fransk til engelsk da den forelå i 1985 og var velkjent i Norge og ble blant annet omtalt i flere avisartikler i 1985. De overlevende og etterlatte ble også informert om den franske rapporten gjennom Kielland Bulletin nr. 4 august 1985 skrevet, av Kian Reme.
https://media.digitalarkivet.no/view/112432/512
En oversettelse av deler av den franske rapporten ble utført for Kielland-fondet etter rapporten kom ut.
https://media.digitalarkivet.no/view/122470/312
Riksrevisjonen fikk rapporten oversatt til norsk i 2019/2020 og gjort den tilgjengelig for alle interesserte.
Oversettelsen av rapporten fra de franske sakkyndige er også omtalt i rapporten fra Riksrevisjonen. Ref. 5.9.2.
Handelsdepartementet vurderte i 1985 å oversette rapporten til norsk på forespørsel fra Kielland-fondet, men avslo dette på bakgrunn av en vurdering av nytten og kostnadene.
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-alexander-l.-kielland ulykken/
Den franske rapporten ble også omtalt i en av de mange norsk rettssak knyttet til ulykken. Ref. side 31 i en dom i Stavanger Byrett 23. desember 1987 i forbindelse med et søksmål knyttet til ulykken og ansvarsforholdene. Den
omtaler den franske rapporten og at den har sammenfallende konklusjoner med den norske rapporten.
Stevning til Stavanger byret saks. Nr. 276/86 Arild Jonassen vs. Phillips Petroleum
De franske sakkyndige var enig med konklusjonene fra den norske undersøkelseskommisjonen om årsakene til ulykken med unntatt av et punkt. Dette punktet ble utredet av SINTEF og det ble konkludert enighet med undersøkelseskommisjonen.
Ref. Den franske rapporten 1.1.3.
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/515
Den franske rapporten ble omtalt i media og har blitt mottatt og trolig gjennomgått av både Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet.
Grunnen til at den franske rapporten fikk lite oppmerksomhet er at det var lite nytt i forhold til det som var allerede kjent. De franske sakkyndige omtalte også Kielland-fondet negativt.
På side 18 står følgende
Om den franske rapporten.
De var så lite interessert at de ikke engang tok seg bryet med å oversette rapporten til norsk.
Kommentar
Rapporten ble oversatt til engelsk og den engelske versjonen var tilgjengelig like etter den franske rapporten ble utgitt. Se punkt 9.
Noen seksjoner ble oversatt til norsk like etter den ble utgitt og disse ligger i Kielland-fondets arkiv.
Rapporten forelå allerede på engelsk og det ene punktet som de franske sakkyndige og den norske undersøkelseskommisjonen var uenig om var også utredet. Det er derfor forståelig at det ikke ble brukt midler til å oversette til norsk.
På side 19 står følgende
For det andre lekket den norske kommisjonen informasjon til de norske partene, men ikke til de franske.
Kommentar
Dette er feil. Den norske undersøkelseskommisjonen hadde et formelt juridisk og ryddig forhold til alle de interesserte partene, både de ‘norske’ og de ‘franske’. Alle fikk samme informasjon til samme tid.
Forfatteren henviser til rapporten fra Riksrevisjonen og sitat som er brukt, er delt opp for å skape et feil inntrykk. Sitatet i sin helhet skaper et annet inntrykk enn det forfatteren prøver å få fram.
Ref. Rapporten fra Riksrevisjonen 5.4.1.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken Vedlegg 9 til Dokument 3:6 (2020−2021): Rapport
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-alexander-l.-kielland-ulykken/
De interesserte partene ble ifølge intervju med Torgeir Moan orientert om fakta underveis i granskingen. Arkivgjennomgangen viser at interesserte parter for eksempel ble informert om og fikk gi innspill om hvilke undersøkelser kommisjonen skulle gjøre av vrakdeler av plattformen, og fikk være med på vitneavhør.
På side 20 står følgende
Mange av de overlevende reagerte sterk på at Phillips og Stavanger Drilling, som selv var under gransking, fikk anledning til å overvåke avhør av dem.
Kommentar
Dette er feil. Representanter fra Phillips og Stavanger Drilling fikk ikke anledning til å overvåke vitneavhør. De var heller ikke med i avhørene.
Avhørene er tilgjengelig i Digital arkivene og det er ingen av disse som underbygger den feilaktige påstanden fra forfatteren.
På side 20 står følgende
Den norske kommisjonen ble direkte oppnevnt av Justisdepartementet. Verken medlemmer eller mandat ble fastsatt av en domstol, men av regjeringa Nordli ved justisministeren Andreas Cappelen.
Kommentar
Det var regjerings ansvar å undersøke ulykken og dermed ble det Justisministeren som oppnevnt undersøkelseskommisjonen og utarbeidet mandatet i henhold til norsk lov. Her var det ingen rettsak, men en undersøkelseskommisjon, som ikke er en domstol.
De franske sakkyndige ble utnevnt av en domstol siden det var et søksmål stevnet i Handelsretten i Paris.
Forfatteren gjør mye ut av oppnevnelsen av kommisjonen i boken, antagelig for å så tvil om regjernings motiv for å undersøke ulykken. Forfatteren nevner også på side 183 at undersøkelseskommisjonen for Piper Alpha ble oppnevnt av en domstol. Dette er feil. Public Inquiry for Piper Alpha ble oppnevnt at Cecil Parkinson Secretary of State for Energy 13. Juli 1988.
The Public Inquiry into the Piper Alpha Disaster, The Hon Lord Cullen. Department of Energy 1990
https://www.hse.gov.uk/offshore/piper-alpha-disaster-public-inquiry.htm
Lord Cullen leverte sin rapport til John Wakeham, Secretary of State for Energy 19. Oktober 1990.
Den franske kommisjonen (de franske sakkyndige eller de franske ekspertene) ble oppnevnt av en domstol i forbindelse med en rettssaks knyttet til Kielland-ulykken i Handelsretten i Paris.
På side 22 står følgende
Den norske kommisjonen var altså oppnevnt politisk, av regjeringa, mens den franske kommisjonen var oppnevnt av en domstol.
Kommentar
Det var regjerings ansvar å undersøke ulykken og dermed ble det Justisministeren som oppnevnt undersøkelseskommisjonen og utarbeidet mandatet i henhold til norsk lov. Her var det ingen rettsak, men en undersøkelseskommisjon, som ikke er en domstol.
De franske sakkyndige ble utnevnt av en domstol siden det var et søksmål stevnet i Handelsretten i Paris.
Forfatteren gjør mye ut av oppnevnelsen av kommisjonen i boken, antagelig for å så tvil om regjernings motiv for å undersøke ulykken. Forfatteren nevner også på side 183 at undersøkelseskommisjonen for Piper Alpha ble oppnevnt av en domstol. Dette er feil. Public Inquiry for Piper Alpha ble oppnevnt at Cecil Parkinson Secretary of State for Energy 13. Juli 1988.
The Public Inquiry into the Piper Alpha Disaster, The Hon Lord Cullen. Department of Energy 1990
https://www.hse.gov.uk/offshore/piper-alpha-disaster-public-inquiry.htm
Lord Cullen leverte sin rapport til John Wakeham, Secretary of State for Energy 19. Oktober 1990.
Den franske kommisjonen (de franske sakkyndige eller de franske ekspertene) ble oppnevnt av en domstol i forbindelse med en rettssaks knyttet til Kielland-ulykken i Handelsretten i Paris.
På side 23 står følgende
En svakhet ved den norske og den franske kommisjonsrapporten er at det vies lite oppmerksomhet til andre mulige årsaksforklaringer enn dem som partene la på bordet. Vi har sett fra de senere års debatter at flere tar til orde for at oppankringsmønsteret og forhaling er en årsaksforklaring. Andre viser til konkrete indisier på en eksplosjon i D4-staget.
Kommentar
Dette er en oppsiktsvekkende uttalelse, og antyder at undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige begrenset seg til teoriene som partene i ulykken fremmet.
Undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige begrenset seg til de sannsynlige årsakene til ulykken. Her var utmattingsbruddet på D-6 sentralt. Tekniske analyser viste at ankerkreftene ikke kunne forårsake et slikt brudd. Det var ikke tegn til brann og eksplosjon. Tekniske analyser utførte etter ulykken bekreftet at indisier som er nevnt (bainitt og tvillinger) oppstår i fabrikasjonen av stålet.
Forfatteren unnlater å omtale disse tekniske analyser i boken.
Våren 2024 utarbeidet Stavanger Engineering AS en rapport for Kielland-nettverket. SE konkluderte at oppankringsmønstret, det vil si bruken av 8 ankre kontra 10 ankre ikke var årsaken til ulykken.
På side 23 står følgende
Bruddrekkefølgen er basert på antakelser i begge rapporter.
Kommentar
Det er ingen tvil om at D-6 stag brakk først. Dette er godt dokumentert i rapporten fra den norske kommisjonen. Dette er også verifisert i flere tekniske artikler siden 1981, i rapporten fra de franske ekspertene og senest i undersøkelsen fra Riksrevisjonen.
Ref. rapporten fra undersøkelseskommisjonen 1981 side 56. Det er ikke noe som tilsier at brudd skulle ha inntruffet i andre stag før D-6.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/55
Ref. rapporten fra undersøkelseskommisjonen 1981 side 58. D-3 og D-4 fikk brudd rett etter D-6.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/57
En vurdering av D-4 er beskrevet i rapporten fra undersøkelseskommisjonen 1981 vedlegg 8 side 315. Konklusjon at D-4 ble utsatt for bøyning og vridning som følge av brudd i D-6 staget.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/312
Sintefs rapport ‘Undersøkelse av bruddflater og materialer.
https://media.digitalarkivet.no/view/105534/1
Konklusjon fra SINTEFs rapport på D-4. D-4 brudd ved bøyningen etter brudd på D-6.
Videre arbeid med å se om Sintefs rapport omtale en tap av material.
https://media.digitalarkivet.no/view/105534/150
De franske ekspertene også omtalte brudd rekkefølgen.
Ref. 4.1 punkt 1 i vedlegg 9 til den franske rapporten.
https://media.digitalarkivet.no/view/90957/78
Oversatt til norsk i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse.
Stag D-6 sviktet først. Det totale bruddet utløste ved en slags kjedereaksjon det duktile bruddet, dvs. ved utrivning etter å ha overskredet den mekaniske slagseigheten (bruddlasten), i de andre stagene som var festet til søyle D: D-E, D-4, D-3, TD-3 og TD-4.
Bruddrekkefølgen etter D-6 har ingen betydning knyttet til årsakene til ulykken.
På side 25 står følgende om den franske rapporten.
‘Det er ubestridt at en ulykke av dette omfanget ikke har en årsak, men skyldes en uheldig kombinasjon av ugunstige omstendigheter.’
Kommentar
Det er ingen som bestrider at Kielland-ulykken har flere årsaker. I rapporten fra undersøkelseskommisjonen ble det beskrevet et troverdige hendelsesforløp og både direkte og bakenforliggende årsaker.
Over flere år har forfatteren sammen med historikerne ved UiS forsøkte å skape et inntrykk av en offisiell versjon som består av en ‘en årsaks forklaring’ for Kielland-ulykken. Dette er ofte beskrevet som ‘en sveisefeil’. Noen forklarer denne årsaken som ‘en fransk sveiser som hadde en dårlig dag på jobben’. Disse forenklinger er feil og dessverre et forsøk på å undergrave troverdigheten til rapporten fra undersøkelseskommisjonen.