Kapittel 2: Dokumentasjonsprosjektet
Kapittel 2: Dokumentasjonsprosjektet
Kapittel 2: Dokumentasjonsprosjektet
Fotnoter
navigate_before
navigate_next
close
Lukk
close
Kapittel 2: Dokumentasjonsprosjektet
På side 28 står følgende om Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
…komiteen enstemmig hadde vedtatt å be Riksrevisjonen om å gjennomgå Kielland-saken.
Kommentar
Forfatteren unnlater å nevne at Kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2019, vurderte og aviste en ny granskning av Kielland-ulykken.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns-202021-577s/?all=true
På side 29 står følgende
Rapporten roser den norske granskningskommisjon, men fastslår samtidig at det var betydelige mangler og svakheter:
Flere av kommisjonsmedlemmene var inhabile.
Indisiene på eksplosjon i D-4 staget ble ikke tilstrekkelig undersøkt.
Ankerhåndtering og forhaling ble ikke gransket med utgangspunkt i det svekkede D-6 staget.
Kommisjonen unnlot generelt å gå inn på andre årsaksforklaringer.
De lekket informasjon til de norske partene mens de franske ble ansett som ‘partiske’.
Politietterforskninga kritiseres.
Riksrevisjonen påpeker at ansvar knyttet til operatør og reder ikke ble kartlagt.
Kommentar
Her er det både faktafeil og misvisninger rundt rapporten fra Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen konkluderte at myndigheten gjorde et grundig arbeid med å klargjøre årsaken til ulykken. Ref. 10.1.4 i rapporten fra Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen uttalte ikke at noen av kommisjonsmedlemmene var inhabile. Ref. 5.3 i rapporten fra Riksrevisjon.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken Vedlegg 9 til Dokument 3:6 (2020−2021): Rapport
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-alexander-l.-kielland-ulykken/
Riksrevisjonen bestilte en uavhengig materialteknisk undersøkelse av konklusjonene fra undersøkelseskommisjonen. Denne ble utført av metals research institute Swerim. Swerim konkluderte at en eksplosjon ikke var sannsynlig som en årsak til ulykken.
Ankerkrefter er ubetydelige i forhold til kreftene fra bølgene og hadde lite innvirkning på utvidelsen av sprekken i D-6 staget.
I enhver gransking av en hendelser blir det etterhvert fokus på de mest sannsynlige årsakene. F.eks. når det ikke er tegn til brann og eksplosjon er det forståelige at man ikke undersøker disse som årsak.
Det er faktafeil at Riksrevisjonen uttalte at undersøkelseskommisjonen lekket informasjon til de norske partene. Se punkt 11.
Riksrevisjonen definerer granskingen av ulykken som undersøkelseskommisjonens arbeid, politiets etterforskning og arbeidet i de ansvarlige departementene med underliggende virksomheter etter ulykken. Når Riksrevisjonen konkluderer at det ikke er grunn for en ny granskning og at myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken, omfatter det også politiets etterforskning.
Riksrevisjonen konkluderte at ansvaret for ulykken ikke ble fullstendig kartlagt. Forfatteren prøver dessverre å skape et annet inntrykk av hvordan ansvar ble undersøkt enn det som står i rapporten fra Riksrevisjonen.
Politiets og påtalemyndighetens vurderinger om ansvar er beskrevet i 7.6.2 i Riksrevisjonens rapporten.
Politiet anerkjente kommisjonens konklusjoner om årsakene til ulykken. Ifølge Torgeir Moan hadde kommisjonen også flere møter med statsadvokaten. Basert på dette fant ikke politiet at det var grunnlag for å gjøre noen strafferettslig ansvarlige for årsakene til ulykken. Riksadvokaten stilte seg bak denne slutningen. Det var imidlertid en del forhold rundt evakuerings- og redningsoperasjonene som politiet etterforsket som mulige lovbrudd.
På side 29 står følgende
Riksrevisjonen har med disse og flere påpekninger nærmest gitt en mandatbeskrivelse for en avsluttende gransking.
Kommentar
Forfatterne omtaler rapporten fra Riksrevisjonen på en fullstendig feil og misvisende måte og manipulerer ordlyden for å skape et inntrykk av at Riksrevisjonen egentlig anbefaler en ny gransking.
Riksrevisjonen er meget tydelig i sin konklusjon. Det er ikke grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av Alexander L. Kielland-ulykken.
Ref.
https://www.riksrevisjonen.no/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-alexander-l.-kielland-ulykken/oppsummering-av-rapporten/konklusjoner/
På side 31 står følgende
En av begrunnelsene for å avslå en ny gransking som flere på Stortinget la vekt på, handlet om systemet for kommisjoner.
Kommentar
Vedtaket fra Kontroll- og kommisjonskomiteen, som er basert på Riksrevisjonens konklusjon er at det ikke er behov for en ny gransking, ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
I forbindelse med denne saken var det ingen diskusjon i Stortinget om systemet for kommisjoner i Norge.
På side 33 og 34 står følgende
De norske partene – Phillips, Stavanger Drilling og Norsk Oljeforsikringspoolen – sto igjen som taperne i dette forliket. Av et krav på 700 millioner kroner ble de sittende igjen med 7.2%.
Kommentar
Dette er feil.
Avtalene knyttet til forliket ble offentligjort i kapitel 4.4 i rapporten fra Riksrevisjonen i mars 2021.
Det er to avtaler. Den ene beskriver en utbetaling til Norsk Oljeforsikringspoolen og Ekofisk gruppen av USD 7,7 millioner (NOK 50 millioner). Den andre beskriver en kreditt til Ekofisk Gruppen på USD 13,5 millioner (NOK 87,5 millioner). Til sammen NOK 137,5 millioner som er ca. 20% av beløpet som ble krevd (NOK 700 millioner). Det er meget sannsynlig at Ekofisk gruppen (Phillips som operatør) fikk meste parten av sitt opprinnelig krav (NOK 200 millioner) dekket som en del av forliket.
Forfatterens utregning av prosentsatsen er dermed direkte feil.
En vurdering av hvem som vant eller tapt rettsaken er uansett subjektivt, og har lite relevans til årsakene til ulykken. Forliket omtaler ingenting om ansvaret og årsakene.
Ref. 4.4 i rapporten fra Riksrevisjonen.
Betingelsen i forliket var at alle parter avsto fra gjeldende og framtidige krav mot hverandre, men uten at det skulle tolkes som en anerkjennelse av erstatningsansvar (liability) fra noen av partene. Phillips Petroleum og Norsk Oljeforskningspool måtte også dekke saksomkostninger.
På side 34 står følgende
Både Phillips og Veritas har som privat selskaper nektet innsyn i arkivene.
Kommentarer
Det er strenge regler for innsyn i arkivene til privat selskap. Disse reglene er viktige for å beskytte at person- og kommersiell informasjon kommer på avvei.
Veritas er en stiftelse.
Det bør noteres at Phillips sendte informasjon om ulykken til Riksrevisjonen som en del av undersøkelsen 2019 – 2021.
Ref. Rapporten fra Riksrevisjonen 2.1.1.
ConocoPhillips Norge stilte seg positiv til henvendelsen fra Riksrevisjonen. Selskapets omfattende arkivmateriale er ikke systematisert slik at det er enkelt å finne dokumentene som angår Alexander L. Kielland-ulykken. ConocoPhillips Norge har gått gjennom arkivene sine for å finne relevante dokumenter. Vi har hatt en dialog med ConocoPhillips Norge om hvilke dokumenter som kan være relevante, og disse dokumentene har vi fått innsyn i. Vi har også selv gått gjennom deler av arkivet etter Phillips Petroleum Company Norway i Statsarkivet i Stavanger. ConocoPhillips Norge har sendt oss de to forlikene som ble inngått mellom partene i rettssaken etter ulykken, og gitt tillatelse til å omtale dem i rapporten.
På side 35 står følgende
Minnebanken består i dag av over 300 nedtegnelser, og det kommer stadig forespørsler fra personer som ønsker å dele sine minner og inngå i minnebanken.
Kommentar
Det er interessant at forfatteren og historikerne ved UiS selektivt velger ut informasjon som underbygger sine påstander og årsaks teorier, og unnlater å omtale informasjon som er kontradiktorisk. Dette er særlig oppsiktsvekkende siden forfatteren i boken ‘89 spørsmål’ omtaler positivt den kontradiktorisk tilnærming til de franske sakkyndige.