Ifølge granskingskommisjonen skyldtes Alexander L. Kielland-ulykken en feil under planleggingen og byggingen av riggen. En sveisefeil i et støttestag utviklet seg gradvis til en sprekk og et utmattingsbrudd, noe som resulterte i at ett av plattformens ben ble revet av.

I ettertid har det flere ganger blitt stilt spørsmål ved om rederiet og operatøren var klar over denne sprekkens eksistens før ulykken, og om tragedien dermed kunne ha blitt unngått.

Egenberg sin beretning

Første gang politiet etterforsket denne påstanden var i desember 1981 og januar 1982, etter at de mottok tips om at logoped Georg Egenberg, hadde ny informasjon om saken. Politiet kontaktet Egenberg, som ble avhørt den 9. desember 1981.

Egenberg kunne fortelle at han møtte plattformsjef Torstein Sæd, mandag den 24. mars, bare tre dager før ulykken. Møtet fant sted da plattformsjefen, som selv omkom i ulykken, fulgte ett av barna sine til konsultasjon hos logopeden. De kom i snakk om arbeidet hans i Nordsjøen. Sæd fortalte om krevende arbeidsforhold og at det hastet med å fikse en sprekk som var oppdaget i et støttestag under vann. Skaden hadde blitt forsøkt sveiset under vann, men dette var ikke godt nok. Sæd hadde tatt dette opp med rederiet og bedt om en verkstedsoverhaling så raskt som mulig. Planen var at Sæd selv skulle føre riggen til Tananger for vedlikehold den 27.03.1980. Imidlertid hadde han mottatt en ny ordre om å fortsette arbeidet inntil de ble avløst av flotellet Henrik Ibsen, som var ventet fra Stord Verft. Sæd var oppbragt over rederiets avgjørelse.

Her kan du lese hele referatet fra avhøret politiet hadde med Egenberg i 1981:

Skanna materiale: Pa 1503 – Stavanger Drilling AS, SAST/A-101906/Da/L0001: Alexander L. Kielland – Begrensningssak Stavanger byrett, 1986, s. 292 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)

Politiet undersøkte saken. En rekke personer ble avhørt, men ingen kunne bekrefte Egenberg sin historie, verken om at Sæd kjente til den fatale sprekken før ulykken eller at det hadde forekommet reparasjon på stag under vann.

Franske eksperter sine konklusjoner

1983 snakket også franske eksperter med Egenberg. De utførte også sine egne undersøkelser av stag og bruddflater, men fant ingen spor etter reparasjon under vann. Franskmennene utelukket derfor at det kunne vært gjennomført reparasjoner på staget før ulykken. De fant det derimot troverdig at Sæd kan ha oppdaget sprekker som ingen andre kjente til, fordi det først og fremst var hans signatur på inspeksjons- og vedlikeholdsrapporter. De franske ekspertene stilte også spørsmål ved hvorfor det fortsatt befant seg mennesker om bord Kielland, dersom plattformsjefen var så bekymret. Manglet han mot til å si i fra, eller skrev han kun ned sine bekymringer i loggboka som ikke ble funnet? Mer om dette finner du i den franske ekspert-rapporten her:

Skanna materiale: Pa 1503 – Stavanger Drilling AS, SAST/A-101906/Da/L0007: Alexander L. Kielland – Rettssak i Paris, 1982-1988, s. 386 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)

Spørsmålet dukker opp igjen under rettsaker i 1986

I forbindelse med rettssaker i 1986 (begrensningssøksmålet) kom påstanden om sprekken opp igjen. Denne gangen var det Erna Håland Sæd, kona til den avdøde plattformsjefen, som forklarte dette for retten. Hun sa at mannen hennes hadde vært bekymret før han reiste ut i Nordsjøen den siste gangen, noe som var uvanlig for ham. Grunnen til denne bekymringen var sprekken han hadde oppdaget i staget. Han hadde rapportert dette både muntlig og skriftlig til ledelsen i Stavanger Drilling, inkludert direktør Alf Kaasen og Sverre Bjørn Nielsen.

Vitneforklaringen til Erna Håland Sæd begynner nederst på denne siden: Skanna materiale: Pa 1503 – Stavanger Drilling AS, SAST/A-101906/Da/L0001: Alexander L. Kielland – Begrensningssak Stavanger byrett, 1986, s. 54 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)

Også Egeberg sin forklaring ble presentert under rettsaken i 1986:

Skanna materiale: Pa 1503 – Stavanger Drilling AS, SAST/A-101906/Da/L0001: Alexander L. Kielland – Begrensningssak Stavanger byrett, 1986, s. 915 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)

I tillegg er et håndskrevet notat fra Egenbergs møte med plattformsjef Sæd funnet i arkivet i Frankrike. Se notatet her: Link kommer.

Harry Nor Hansen, plattformsjefens svoger, og hans kone vitnet også og sa at de ikke hadde noen kjennskap til at Sæd skal ha vært bekymret. https://media.digitalarkivet.no/view/90950/48

Noe annet kunne likevel tyde på at plattformsjefen kan ha vært bekymret. Få dager før Sæd reiste ut i Nordsjøen for siste gang hevet han nemlig livsforsikringen sin. Nærmere undersøkelser viste imidlertid at forsikringen trolig ble hevet av andre grunner.

Les mer om dette her: Plattformsjefen hevet livsforsikringen før han reiste ut siste gang

Det var enda et forhold som gjorde det lite troverdig at Sæd skulle ha hatt kjennskap til den fatale sprekken før ulykken. D-6 staget, der bruddet skjedde, var et såkalt «vått» stag som vanligvis lå under havoverflaten og var fylt med sjøvann. Torgeir Moan, som var ansvarlig for de tekniske undersøkelsene i etterkant av ulykken, hevder at det var helt umulig å inspisere dette staget når riggen lå i sjøen. Sæd kunne derfor ikke ha oppdaget sprekken før ulykken.[REMOVE]Fotnote:

Tungland E.M., Solbakken M.S., Kongsnes E. (2020) Kielland, basert på historien til de som var der. s.262. Kiellandnettverket.

Flere av de som jobbet på Kielland hevder imidlertid at dette var mulig. En tidligere teknisk sjef i Stavanger Drillingen opplyste under rettsaken i 1986 om at plattformsjef Sæd planla en slik inspeksjon i august/september 1979, som det riktignok ikke ble noe av.

Les mer om dette her: Var inspeksjoner av D-6 mulig i Nordsjøen.

Et annet argument som kunne undergrave troverdigheten i Egenberg sin forklaring er at dersom plattformsjefen hadde oppdaget sprekker og forsøkt å reparere disse, ville det ha vært dokumentert i logger og i plattformsjefens dagbok. I tilgengelig skriftlig dokumentasjon finnes det imidlertid ingenting som bekrefter Egeberg sine utsagn.

Dokumentasjon om hva som skjedde i ukene før ulykken mangler imidlertid. Dette gjelder notater i plattformsjefens dagbok og dekksrapporter fra 23.1-27.3 1980.

Les mer om dette her: Dekksrapportene som mangler og Plattformsjefens dagbok

Etter rettssaken i 1986 ble påstanden om sprekker ikke ytterligere etterforsket. Begrunnelsen for dette er oppsummert i brev fra statsadvokaten. (Link til brev fra statsadvokat Åsmund Nordheim)

Spørsmål om sprekker i 2016

I forbindelse med universitetet i Stavanger sitt arbeid med boka Råolje (2016) kom spørsmålet om sprekken var kjent før ulykken opp igjen da kontrollromsoperatør Eivind Egeli i intervjuer fortalte at Stavanger Drilling visste om sprekkdannelser på Alexander L. Kielland før ulykken:

«Hver gang Torstein Sæd kom ut, gikk han ned i søylene og kontrollerte. Han holdt sprekken under oppsikt. Han tok heisen ned. Jeg tok det for gitt at dette var rapportert til Phillips og Stavanger Drilling».

Tidligere direktør i Det Norske Veritas, Egil Abrahamsen, ble også intervju i 2016. Han fortalte blant annet at det ikke er uvanlig med sprekker i stålkonstruksjoner. Det er derfor sannsynlig at Sæd kan ha holdt sprekker under oppsikt. Han mener også å ha hørt at mannskapet rapporterte om sprekker før ulykken. Sprekken i D-6 staget det ikke mulig å kontrollere inne fra en av søylene, så det må i så fall ha vært en annen sprekk Sæd holdt under oppsikt fra søylene.

Holger Boge sine kommentarer i 2022

Dokumentasjonsprosjektet mottok en e-post 2.3.2022 fra tidligere plattformsjef i Stavanger Drilling, Holger Boge der han kommenterer påstanden om at sprekken som skal ha utløst ulykken var rapportert før havariet. Han sier blant annet at sprekken som utløste havariet befant seg i et vått stag som var flere meter under vann. Å inspisere staget fra båt kunne gjøres, men for å finne denne type sprekker, måtte det først høytrykk-spyles, og deretter sand-blåses for å oppdage sprekken. Dette var ikke en sprekk man kunne putte en finger inn i.

Boge forteller også at de våte stagene på «ALK» ble inspisert i smult farvann i Tananger havn våren 1977. De som foretok inspeksjonen, som tok 5 timer, var en plattformsjef og en maskinsjef. Det ble ikke funnet sprekker i stagene. Dette er ganske naturlig, siden det er nødvendig med NDT-teknologi for å finne slike sprekker.

Boge avviser dermed påstandene om at Sæd kjente til sprekken som utløste ulykken. Stavanger Drilling hadde imidlertid et program for inspeksjoner av tanker og stag som det var mulig for å komme inn i ute på feltet. Disse inspeksjonene ble fulgt opp av Sæd og andre plattformsjefer.

Utforsk mer:

Les hele intervjuet med Eivind Egeli i Minnebank Alexander L. Kielland. Bind 1: Vi som overlevde. Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken | UiS Scholarly Publishing Services

Les hele intervjuet med Egil Abrahamsen i Minnebank Alexander L. Kielland. Bind 5: Vi som bestemte,støttet og var til stede. Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken | UiS Scholarly Publishing Services