Sommerjobben på Kielland

Faren hans, som selv jobbet på HMV i Haugesund, foreslo at han skulle høre om de hadde en sommerjobb til han i Nordsjøen. Arbeid i Nordsjøen var godt betalt og jobb på en oljeplattform hørtes spennende ut. Jan Olav spurte og fikk sommerjobb som brannvakt på Edda, der HMV drev med sveising og vedlikeholdsarbeid.

Den gangen var det ikke noe krav til sikkerhetskurs for offshore-arbeidere, men Jan Olav måtte gjennom en legesjekk før han reiste ut. Legen virket mer opptatt av å sjekke etter sprøytemerker på armen hans ennå utføre en grundig undersøkelse.

På personalkontoret til HMV fikk han utlevert klær og utstyr i en søppelsekk, sammen med billetter på Westamaranen til Stavanger. Derfra var det videre til Heliporten på Forus. Før avreise med helikopteret ut til Edda, måtte de ta på seg overlevingsdrakter. De var veldig varme så de satt med glidelåsene trukket ned. De skulle trekkes opp dersom noe uforutsett hendte.

Edda lå sørvest for Ekofisksenteret, og Alexander L. Kielland riggen lå oppankret ved siden av. En gangbro forbant de to installasjonene. Arbeidsdagen til Jan Olav foregikk på Edda, mens han bodde og spiste på Kielland, hvor det også var tilgang til kino og treningsutstyr.

Jan Olav var en av de yngste på plattformen. Han kjente verken de to andre litt eldre studentene som også hadde sommerjobb, eller resten av mannskapet som var mer på alder med faren hans.

Jobben som brannvakt besto i å stå klar med et brannslukkingsapparat og overvåke arbeidere som sveiset sammen gjenstander i en stor hall. Jan Olav var usikker på hva slags arbeid de faktisk utførte, men han husket at de fleste arbeiderne var skotter med en vanskelig forståelig engelsk. Fra tid til annen tente de på filler og kastet dem ut for å gi Jan Olav noe å gjøre. Dette var bare på gøy!

Jan Olav husker ikke så mye av hvordan det så ut Kielland, men det var greie lugarer. Det han husker best er maten!

Jeg spiste middag tre ganger om dagen, og det var ikke noe problem for en 19-åring. Maten var veldig god, og det var rikelig av den. I tillegg kunne vi forsyne oss med gratis brus, og godteri.

Jan Olav dro på to turer til Nordsjøen sommeren 1979, før han begynte i militæret og senere utdannet seg til revisor. Til tross for hans korte karriere offshore, sitter han igjen med et minne fra den første turen: en adresselapp som han tok vare på. Før avgang fikk mannskapet utlevert disse lappene som skulle knyttes rundt søppelsekkene med klær og utstyr som skulle til Kielland-plattformen. Kanskje innså Jan Olav allerede da at hans tid i Nordsjøen ville være begrenset til disse to turene?

Mindre enn ett år etterpå skjedde Kielland-ulykken. Han husker at han satt i stua sammen med faren da nyheten om ulykken kom på TV.

Mindre enn ett år etter hans turer i Nordsjøen, skjedde Kielland-ulykken. Jan Olav husker fortsatt tydelig den kvelden da nyheten om ulykken ble vist på TV mens han satt i stua sammen med faren. Det var en uvirkelig opplevelse, de kunne ikke tro det som hadde skjedd. Faren hans hadde også en jobb som gjorde at han fra tid til annen reiste ut i Nordsjøen og hadde fortsatt noen av tingene sine på Kielland. Han kjente mange av de som omkom i ulykken, det var arbeidskameratene hans. Det var en tung og trist tid for alle som ble berørt av tragedien.

Jan Olav har tatt vare på adresselappen fra Kielland i over 40 år og donerer den nå til Norsk Oljemuseum, hvor den vil inngå i minnesamlingen om ulykken.