Kapittel 4: Sprekker og ilandføring
Kapittel 4: Sprekker og ilandføring
Kapittel 4: Sprekker og ilandføring
Fotnoter
navigate_before
navigate_next
close
Lukk
close
Kapittel 4: Sprekker og ilandføring
Spørsmål 23.
Hvor er plattformsjefenes ukesrapporter til reder og operatør blitt av?
Det er noen ukerapporter som mangler og dette er godt dokumentert. Det er ingenting som tyder på at disse ble bevisst kastet.
Forfatteren fremmer diverse spekulasjoner på både hvorfor ukesrapporter ble borte og innholdet i disse rapportene.
En oversikt av dekksrapportene som mangler ble foretatt av Stavanger Drilling i 1986 i forbindelse med begrensningssøksmålet.
https://media.digitalarkivet.no/view/90955/468
Mangel på ukerapporter og loggbøker ble et tema for de franske sakkyndige og er omtalt i den franske rapporten.
https://media.digitalarkivet.no/view/112046/861
De franske sakkyndige konkluderte at det ikke ble gjort et forsøk å skjule rapportene.
‘Nevertheless, in view of the state in which the premises were after the righting, the experts do not think that there was concealment.’
Det ble gjort en innsats for å finne disse rapportene.
Det bør noteres at dagboken til plattformsjefen Sæd er tilgjengelig og dekker noen av disse perioder.
https://media.digitalarkivet.no/view/122470/1
Det noteres at dagboken ble overlevert til Odd Kristian Reme i juni 1983. Det er ingen dokumentasjon om at dette viktige dokumentet ble overlevert til undersøkelseskommisjonen slik at de kunne vurdere forhold som var viktige for undersøkelsen. Dagboken er ikke omtalte i rapporten fra undersøkelseskommisjonen i 1983.
https://media.digitalarkivet.no/view/122470/4
Spørsmål 24.
Funn av sprekker skulle også oversendes Veritas. Mottok Veritas disse rapportene og hva var i så fall Veritas vurdering av de innsendte rapportene?
Veritas mottok rapporter om sprekker på kranfundamenter og hvordan disse ble reparert. En inspektør fra DNV inspiserte reparasjonen 18. april 1979.
Ref. DNV inspeksjons survey report på reparasjonen til kranfundamentet.
https://media.digitalarkivet.no/view/109845/370
Siden det ikke ble oppdaget andre sprekker på plattformen, f.eks. på D-6 staget, kan disse selvsagt ikke ha blitt rapportert videre til DNV.
Spørsmål 25.
Foreligger det aksept fra Veritas om fortsatt drift, på tross av innrapportert(e) sprekk(er)?
Se svar på spørsmål 24.
Sprekker i kranfundament hadde ingen påvirkning på forsvarlig drift av ALK. Som nevnt i svar til spørsmål 21, ble det ikke rapportert om alvorlig sprekker på ALK.
Tilleggs punkt for kapittel Funn av en eller flere sprekker
Påstanden at plattformsjefen Torstein Sæd var kjent med sprekker i riggens stag, og spesifikk på stag D-6, har blitt uredet og avvist gjennom både en politietterforskning i 1981/82 og rettslige avhør i forbindelse med begrensningssøksmålet.
Ref. Rapport – ang. utsagn om gamle sprekker i stag på Alexander L. Kielland….. Sak nr. Justis F-1823/80, 5.1.82. Denne rapporten er unntatt offentlig innsyn. Graeme Dick fikk innsyn i 2022.
Begrensningssøksmål – Stavanger Byrett sak nr. 147/80 A IV Alexander L. Kielland-ulykken.
https://media.digitalarkivet.no/view/221154/449
Det er faktafeil at de rettslige avhør ikke ble domstolbehandlet. De rettslige avhørene er dokumentert i rettsboken for Stavanger byrett 20. januar 1986. Det er urovekkende at Reme hevder at forliket ble inngått for å unngå at informasjonen om kjennskap til sprekken i D-6 kom fram.
Ref. Rettsbok for Stavanger byrett.
https://media.digitalarkivet.no/view/90950/47
Spørsmål 26.
Hvorfor ble forsikringen økt?
Det er godt dokumentert i referat fra styremøte at forsikringen ble økt på grunn av den høyere dagraten knyttet til et boreoppdrag med Shell UK. Den økte forsikringspremien avspeilet at verdien på boreriggen hadde økt vesentlig. Dette er normal praksis.
Minutes of meeting Stavanger Drilling II 18. Mars 1980
https://media.digitalarkivet.no/view/90950/144
Spørsmål 27.
Hadde Storebrand økonomisk interesse av et raskt oppgjør og en endelig avslutning av saken gjennom senking av plattformen?
Storebrand var ett av 11 norske selskap som forsikret ALK. Storebrand var såkalt koordinator for Norsk Oljeforsikringspoolen.
Senking av plattformen ble vurdert som en billigere opsjon enn opphogging så på denne måten kan Storebrand ha hatt en økonomisk interesse.
Spørsmål 28.
Hvorfor ble forsikringssummen utbetalt i sin helhet, på tross av at de norske partene ikke nådde fram i Handelsretten i Paris?
Det antydes i spørsmålet at de norske partene ikke nådde fram i Handelsretten i Paris. Dette er feil. Det ble inngått et forlik mellom partene og forliket og avtalene knyttet til forliket er beskrevet i rapporten fra Riksrevisjonen, kapitel 4.4.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken Vedlegg 9 til Dokument 3:6 (2020−2021): Rapport
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-alexander-l.-kielland-ulykken/
Utbetalingen av forsikringen hadde uansett ingenting med søksmålet i Handelsretten i Paris å gjøre.
Spørsmål 29.
Hvorfor ble forsikringssummen på 400 millioner NOK utbetalt til eierne – uten avkorting?
Norsk Oljeforsikringspoolen aksepterte en anmodning om utbetaling av totalforlis-erstatning for riggen., men forbeholdet seg å stå fritt angående spørsmålet om disponeringen av vraket.
https://media.digitalarkivet.no/view/90965/738
Utbetalingene fra de enkelte forsikringsselskapene er dokumentert i Digitalarkivene.
https://media.digitalarkivet.no/view/90964/347
https://media.digitalarkivet.no/view/109841/337
Verdien av ALK og tilhørende utstyr som var grunnlaget for forsikringspremien og utbetalingen er beskrevet i Digital arkivene.
https://media.digitalarkivet.no/view/109882/351
Det ble i alt utbetalt NOK 250.851.131 til eierne av ALK.
Tilleggs punkt til kapittel Økt forsikring
Det er godt dokumentert at økning i forsikringen ble foretatt på grunn av inngåelsen av en borekontrakt med Shell UK som hadde en høyere verdi enn kontrakt med Phillips. Det er vanlig praksis for et rederi å vurdere forsikringsbeløp når det foreligger mer informasjon om inntekten.
Spørsmål 30.
Kan det dokumenteres at Kielland skulle direkte fra Ekofisk-feltet til britisk sektor?
Nei, det kan ikke dokumenteres at Kielland skulle direkte fra Ekofisk-feltet til britisk sektor.
Det er derimot godt dokumentert at Kielland skulle til land for 4 års klassing og forberedelse til boreoppdrag for Shell UK. I forbindelse med dette oppholdet var det planlagt å fjerne boligmodulene, ekstra livbåter m.v.
ALK var på kontrakt med Phillips fram til 23. april 1980. Det var Phillips som var kontraktsansvarlig for fjerningen av blant andre boligmodulene og de ekstra livbåtene som ble installert.
Phillips Petroleum planla å ta Kielland inn til land for fjerning av boligmodulene, og Stavanger Drilling planla samtidig forberedelsen til boring og fire-års kontroll.
Dette er godt dokumentert i Digitalarkivet.
Telex fra Stavanger Drilling til Televerket 13. mars 1980
https://media.digitalarkivet.no/view/105514/60
Brev fra Stavanger Drilling til DNV 102/C/74 26. februar 1980
https://media.digitalarkivet.no/view/109845/347
Telex fra Stavanger Drilling, 27. mars 1980. Telex No. 33207 DRILL N
https://media.digitalarkivet.no/view/109843/81
Planen for å ta plattform til land i mars/april 1980 er også nevnt i flere avhør, f.eks. kontrollromsoperatør Eivind Egeli.
https://media.digitalarkivet.no/view/112049/409
Spørsmål 31.
Foreligger det en bestilling – og en senere avbestilling – ved et norsk eller britisk verft?
Ja, anbud for arbeidet var sendt ut.
Telex fra Phillips angående anbud for arbeidet for å gjøre plattformen klar for boring. Forventet ankomst i Stavanger område 2. april.
https://media.digitalarkivet.no/view/109847/457
Spørsmål 32.
Operatørselskapet hadde siste ord i slike saker. Hvilken dokumentasjon finnes i Phillips-arkivene, og hos Shell vedrørende den nye kontrakten for boring?
Operatør Phillips ville ha gitt sin godkjennelse når riggen skulle til land i Norge. Phillips hadde ingenting med borekontrakten med Shell UK å gjøre.
Operatør Shell UK ville ha gitt sin godkjennelse for oppstarten av borekontrakten. Det ville ha vært viktig for Shell at alt arbeid for å gjøre riggen klart til et boreoppdrag var ferdig i Norge før igangsettelsen av kontrakten.
Informasjonen som finnes i Digitalarkivet, bekrefter at det var planlagt et opphold på land før ALK skulle starte boreoppdraget med Shell UK.
Se svar til spørsmål 30.
Tilleggs punkt til kapittel Planlagt ilandføring – Utsettelse av fireårskontroll – Henrik Ibsen forsinket
Det finnes mye dokumentasjon at et opphold i Stavanger-området var planlagt i april 1980.
I vitneavhør med politiet og kommisjonen er det ingen av mannskapet som nevnte at riggen skulle flyttes fra Ekofisk direkte til UK.
Boreutstyr ble ikke tatt om bord like før ulykken. Se svar til spørsmål 9.
Spørsmål 33.
Førte forsinkelsen av Henrik Ibsen til en beslutning av reder og operatør om å gjennomføre improviserte reparasjoner av stag?
Det er ingen dokumentasjon som tilsier at rederen og operatøren besluttet å gjennomføre reparasjoner av et eller flere stag. Som nevnt er det ingen dokumentasjon om at det ble funnet en sprekk/skade på et eller flere stag.
Dette er også bekreftet i intervjuer, politietterforskning og rettslige avhør.
Se svar til spørsmål 24.
Spørsmål 34.
Var oppdraget deres å foreta midlertidige / provisoriske reparasjoner av ett eller flere stag om bord? Var oppdraget deres å etablere støttestag eller andre strukturelle forsterkninger for å kompensere for brudd i D6-staget?
Det var ikke et brudd på D-6 staget før ulykken.
Det er ingen dokumentasjon som tilsier at det var planlagt reparasjoner av stag på ALK. Spørsmål om oppdraget var å etablere et støtte stag eller andre strukturelle forsterkninger er ledende og bygget bare på spekulasjon.
Det er godt dokumentert hvilke oppdrag Morrison og Anderson hadde og hvorfor de var om bord på ALK.
Tomme Anderson arbeidet med sveising på et rammeverk for den nye BOP (15000 psi).
https://media.digitalarkivet.no/view/90950/133
Robbie Morrison var om bord for å overhale og sjekke riser tension systemet.
https://media.digitalarkivet.no/view/90940/807
Spørsmål 35.
Hvorfor finnes ingen dokumentasjon om de to sveisernes oppdrag i arkivene etter Stavanger Drilling?
Det finnes dokumentasjon om oppdragene til Morrisson og Andersson i Digitalarkivet.
Morrisson var som nevnt ikke offshore for å foreta sveising.
Se svar til spørsmål 34.
Spørsmål 36.
Finnes det dokumentasjon i arkivene til NL Rig Equipment eller Nicoverken Norge AS på oppdraget?
Oppdragene til Morrisson og Andersson er godt dokumentert i Digitalarkivet. Se svar til spørsmål 34
Spørsmål 37.
Hvem, både på land og om bord, godkjente sveising på struktur?
Det var ingen sveising på strukturen så det var derfor ikke behov for å godkjenne et forhold som ikke eksisterte.
Tilleggs punkt knyttet til kapittel ‘Hva skulle to utsendte sveisere reparere på ulykkesdagen?’
Utsagn at oppdraget til Morrisson og Andersson var ukjent for mannskapet er feil. Morrison var offshore for å sjekke å overhale riser tension systemet. Andersson holdt på med sveisearbeid på mudrørene. Dette er godt dokumentert i vitneavhør.
https://media.digitalarkivet.no/view/90940/807
https://media.digitalarkivet.no/view/90950/133
Det var ingen personer som ble tatt opp fra et forsyningsskip like før ulykken. Alle personell som var om bord riggen kom ut med helikopter. Løft av personell fra et skip ble sjelden gjort og var uansett ikke forsvarlig i rådende værforholdet 26. mars.
Det ble ikke utført sveisearbeid på stag D-4 eller andre stag. Dette er også godt dokumentert ved inspeksjon av riggen etter ulykken og etter den ble snudd.
Spørsmål 38.
Forutsatt brudd i D6-staget – ville ikke de fem øvrige intakte stag være tilstrekkelig for å sikre at riggen ikke mistet D-leggen?
Nei, dessverre, når D-6 staget brakk ble de andre stagene utsatt for krefter som var 2 – 5 ganger bruddstyrke. Disse brakk 0,2 til 1,5 sekunder etter D-6.
Ref. den norske rapporten.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/57
Spørsmål 39.
I hvilken rekkefølge brast stagene?
Det ble gjort studier og vurderinger på brudd på stagene og disse er beskrevet i både rapporten fra den norske undersøkelseskommisjonen og rapporten fra de franske sakkyndige.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/57
Rekkefølgen av brudd på stagene etter brudd i D-6 er uansett ikke relevant for årsakene til ulykken.
Tilleggs punkt til kapittel D-leggen rives av, tilting til 35°
Det er ikke dokumentert at mange ble drept på grunn av løst utstyr som skled av riggen. Nesten alle personer oppholdte seg innen da ulykken inntraff og plattformen veltet til 35 grader. Utstyret som var på dekkene, ville dermed ha flyttet seg før personer kom opp på dekk. Utstyret kan ha flyttet seg når riggen veltet fra 35 grader og helt rundt.
Fotografer av dekket etter snuoperasjonen i 1983 viser at meste parten av rekkverket rundt hoveddekket var intakt.