Spørsmål 1.
Hvilken bakgrunn og kompetanse hadde eiere og ledere i SD knyttet til drift av flyttbare innretninger?
Eiere og ledelsen i Stavanger Drilling hadde tilstrekkelig kompetanse og erfaring for å kunne drive både Henrik Ibsen og Alexander L. Kielland.
Det var kommandittselskapet Stavanger Drilling II som eide ALK og den ble drevet av personell fra det mellomstore rederiet A. Gowart Olsen etablert i 1911.
Spørsmål 2.
Hvordan ble denne kompetansen / manglende kompetansen vurdert av operatørselskapet Phillips Petroleum Company Norway (PPCN)?
Dette er et ledende spørsmål som forutsetter at det var manglende kompetanse i Stavanger Drilling og rederiet A. Gowart Olsen. Dette er feil se spørsmål 1. Bruk av plattformen var godkjent av alle relevante tilsynsmyndigheter.
Phillips vurderte kompetansen til mannskapet og ledelsen i Stavanger Drilling og rederiet som en del av kontrakts inngåelsen. Det samme gjorde Shell UK i forbindelse med det planlagte boreoppdraget i UK vår 1980.
I de mange inspeksjoner og tilsyn utført av myndigheten og klasseselskapet ble det ikke påpekt mangel på kompetanse eller erfaring.
Forfatteren uttaler at det er mye som tyder på at operatøren (Phillips Petroleum) i liten eller ingen grad tok det lovpålagte ansvaret for driften av slike rigger, blant annet ALK. Phillips gjennomførte eller fikk gjennomført regelmessige inspeksjoner av riggen inkludert med representanter fra vernetjenesten fra Ekofisk. Videre hadde Phillips en fast representant som oppholdet seg fast om bord på ALK.
Noen eksempler av rapporter og hvordan Phillips fulgte opp aksjonene.
Utredning av andre punkter fra kapittel 3.
Stavanger Drilling II A/S ble oppretter for å eie P-89 Alexander L. Kielland. Dette er en driftsmodell typisk brukt for borerigger. Det vil si et selvstendig selskap eier en borerigg. Det var derimot personale fra A. Gowart-Olsen rederiet som arbeidet med ALK og på denne tiden hadde rederiet ansvar for flere typer fartøy. Utsagn at et selskap som starter opp og opererer ett skip er dermed feil.
Oppgaven til ALK var opprinnelig boring, men den ble brukt i hele driftstid som en boligplattform. Erfaring og kunnskap om oljeutvinning var ikke påkrevd eller nødvendig for å kunne lede driften av en rigg av denne typen.
Stavanger Drilling hadde tilstrekkelig kompetente personell blant mannskap om bord ALK og i støtte avdelingene på land. Bemanningen på riggen var sertifiserte i henhold til norske krav både på antall og kompetanse. Styret hadde også et ansvar for å sikre at det var tilstrekkelig kompetanse og bemanning for å drive riggen.
Uttalelsen om at administrerendedirektør i Stavanger Drilling ble dømt for skatteunndragelse har ingen ting med Kielland-ulykken å gjøre.
Den franske kommisjonen (de franske sakkyndige) var ikke enig i at det var en sveisefeil. De mente at sveisen ble utført i henhold til standard praksis for skipsbygging. De hevdet at sprekken i innfestingen i D-6 staget ble forårsaket av en kollisjon med en forsyningsbåt eller en skade under transport fra fabrikasjonsstedet I Frankrike til verftet der ALK ble bygget. Denne påstanden ble utredet og avvist etter rapporten fra de franske sakkyndige ble utgitt.
Selskapet Sea and Land Drilling Contractors, et datterselskap av Forex Neptune, bisto Stavanger Drilling som konsulent for utforming og bygging av boresystemene på ALK og for støtte for oppfølgingen av fabrikasjonen mens plattformen ble bygget i Frankrike. Sea and Land Drilling Contractors tilbød støtte innenfor boring når ALK kom i drift. Stavanger Drilling hadde ikke behov for denne støtten siden ALK skulle opereres som boligplattform. Kompetansen for å drive plattformen som en boligplattform er ‘vanlige’ maritime personell. Personell om bord på ALK var både erfarne og kvalifisert med gjeldende sertifikater for drift av en slik plattform.
Spørsmål 1.
Hvilken bakgrunn og kompetanse hadde eiere og ledere i SD knyttet til drift av flyttbare innretninger?
Eiere og ledelsen i Stavanger Drilling hadde tilstrekkelig kompetanse og erfaring for å kunne drive både Henrik Ibsen og Alexander L. Kielland.
Det var kommandittselskapet Stavanger Drilling II som eide ALK og den ble drevet av personell fra det mellomstore rederiet A. Gowart Olsen etablert i 1911.
Spørsmål 2.
Hvordan ble denne kompetansen / manglende kompetansen vurdert av operatørselskapet Phillips Petroleum Company Norway (PPCN)?
Dette er et ledende spørsmål som forutsetter at det var manglende kompetanse i Stavanger Drilling og rederiet A. Gowart Olsen. Dette er feil se spørsmål 1. Bruk av plattformen var godkjent av alle relevante tilsynsmyndigheter.
Phillips vurderte kompetansen til mannskapet og ledelsen i Stavanger Drilling og rederiet som en del av kontrakts inngåelsen. Det samme gjorde Shell UK i forbindelse med det planlagte boreoppdraget i UK vår 1980.
I de mange inspeksjoner og tilsyn utført av myndigheten og klasseselskapet ble det ikke påpekt mangel på kompetanse eller erfaring.
Forfatteren uttaler at det er mye som tyder på at operatøren (Phillips Petroleum) i liten eller ingen grad tok det lovpålagte ansvaret for driften av slike rigger, blant annet ALK. Phillips gjennomførte eller fikk gjennomført regelmessige inspeksjoner av riggen inkludert med representanter fra vernetjenesten fra Ekofisk. Videre hadde Phillips en fast representant som oppholdet seg fast om bord på ALK.
Noen eksempler av rapporter og hvordan Phillips fulgte opp aksjonene.
https://media.digitalarkivet.no/view/90957/211
https://media.digitalarkivet.no/view/90957/218
Utredning av andre punkter fra kapittel 3.
Stavanger Drilling II A/S ble oppretter for å eie P-89 Alexander L. Kielland. Dette er en driftsmodell typisk brukt for borerigger. Det vil si et selvstendig selskap eier en borerigg. Det var derimot personale fra A. Gowart-Olsen rederiet som arbeidet med ALK og på denne tiden hadde rederiet ansvar for flere typer fartøy. Utsagn at et selskap som starter opp og opererer ett skip er dermed feil.
Oppgaven til ALK var opprinnelig boring, men den ble brukt i hele driftstid som en boligplattform. Erfaring og kunnskap om oljeutvinning var ikke påkrevd eller nødvendig for å kunne lede driften av en rigg av denne typen.
Stavanger Drilling hadde tilstrekkelig kompetente personell blant mannskap om bord ALK og i støtte avdelingene på land. Bemanningen på riggen var sertifiserte i henhold til norske krav både på antall og kompetanse. Styret hadde også et ansvar for å sikre at det var tilstrekkelig kompetanse og bemanning for å drive riggen.
Uttalelsen om at administrerendedirektør i Stavanger Drilling ble dømt for skatteunndragelse har ingen ting med Kielland-ulykken å gjøre.
Den franske kommisjonen (de franske sakkyndige) var ikke enig i at det var en sveisefeil. De mente at sveisen ble utført i henhold til standard praksis for skipsbygging. De hevdet at sprekken i innfestingen i D-6 staget ble forårsaket av en kollisjon med en forsyningsbåt eller en skade under transport fra fabrikasjonsstedet I Frankrike til verftet der ALK ble bygget. Denne påstanden ble utredet og avvist etter rapporten fra de franske sakkyndige ble utgitt.
Selskapet Sea and Land Drilling Contractors, et datterselskap av Forex Neptune, bisto Stavanger Drilling som konsulent for utforming og bygging av boresystemene på ALK og for støtte for oppfølgingen av fabrikasjonen mens plattformen ble bygget i Frankrike. Sea and Land Drilling Contractors tilbød støtte innenfor boring når ALK kom i drift. Stavanger Drilling hadde ikke behov for denne støtten siden ALK skulle opereres som boligplattform. Kompetansen for å drive plattformen som en boligplattform er ‘vanlige’ maritime personell. Personell om bord på ALK var både erfarne og kvalifisert med gjeldende sertifikater for drift av en slik plattform.
https://media.digitalarkivet.no/view/90946/713
Det var vanlig at fartøy, inkluderte boligplattformer som ALK, som ble brukt i forbindelse med petroleumsvirksomheten i Norge hadde norsk mannskap.