Kapittel 9: Flere spørsmål & Kapittel 10: Veien videre
Kapittel 9: Flere spørsmål & Kapittel 10: Veien videre
Kapittel 9: Flere spørsmål & Kapittel 10: Veien videre
Fotnoter
navigate_before
navigate_next
close
Lukk
close
På side 173 står følgende om teorien at D-E staget brakk før D-6.
Ved å studere formen på bruddflatene på begge sider av dette staget, er det ting som tyde på at bruddet på DE-staget har funnet sted i forkant av bruddet på D6-staget.
Kommentar
Undersøkelseskommisjonen fikk utført to uavhengige analyser på brudd på de seks stagene som holdt D-bena på plass. Brudd i D-6 staget var et utmattingsbrudd som følge av en sprekk utvikling over tid. De andre brudd skjedde når stagene ble utsatt for krefter 2 -5 ganger styrken, etter D-6 staget brakk.
Det er ingen analyse som tyder på at D-E staget brakk før 27. mars 1980.
Kommisjonen utredet brudd på D-E staget
I kommisjonens rapport fra april 1981 vedlegg 8, side 320 står følgende.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/317
Stag D-E – sammenfatning
Det kan fastslås at de foreliggende stagdeler samlet utgjør hele staget D-E. Strekk- og bøye- og til en viss grad vridningsbelastning synes å ha vært dominerende ved brudd av dette staget.
I dette kapitelet er det ingen indikasjon at et av de to bruddene i D-E staget skjedde før det andre. Dette vil ha blitt synlig med en annen grad av korrosjon i enden som brakk først.
På side 175 står følgende
21.
Side 175
Teorien om at D-E staget brakk før D-6 staget.
Bruddet i del 8 (nærmest E-kolonnen) var høyst sannsynlig et rent strekkbrudd.
Sprekken har, med stor sannsynlighet, først oppstått nær E-søylen i del 8. Selve bruddet kan ha skjedd i forbindelse med svært dårlig vær, ved ankerhåndtering der alle ankerwirene ifølge prosedyren skal testes til 100 tonn hver, eller ved inn-trekking mot Edda-plattformen etter dårlig vær.
Kommentar
Forfatteren prøver å vise at det var ankerkrefter som var årsaken til bruddet i D-6 staget. Tekniske analyser viser at dette er fysisk umulig. Forfatteren viser her ingen forståelse for design av ankersystemet på ALK.
Forfatteren henviser til side 373 i en rapport fra NSFI.
Det er to rapporter fra NSFI som gjelder ankerkrefter.
Furuholt, E. M. og Mo, K.: «Alexander L. Kielland». Analyse av ankersystem», rapport nr. 220 21280.28.01, Norges Skips
forskningsinstitutt, Trondheim, 03.07.80.
Furuholt, E. M. og Mo, K.: «Alexander L. Kielland». Analyse av ankersystem. Supplerende beregninger», rapport nr. 220
21280.28.02. Norges Skipsforskningsinstitutt, Trondheim, 11.07.80.
Ingen av disse rapportene har en side 373. Det er derfor usikker hva forfatteren henviser til.
På side 176 står følgende
I et intervju sier en av kontrollromsoperatørene at strekket i ankerwirene ofte var oppe i 150 til 200 tonn. De mekaniske bremsene var designet for 300 tonn.
Kommentar
Design på ankrene er beskrevet i Operations Manual9.
Maks strekk i ankerlinjen er 220 tonn (70% av brudd styrken). Ref. 1.4.3.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/992
Ankervinsjene var designet med en statisk bremse på 190 tonn og en bånd-brems på 300 tonn. Ankervinsjene hadde en trekk-kraft på 125 tonn nominellstyrke. Ankrene ble testet til 100 tonn etter de ble plassert ved hver oppankring.
Kreftene fra ankrene er uansett ubetydelig i forhold til styrket til strukturen og enkelte stag.
På side 176 står følgende
Jim Rune Petterson er ganske sikker på at det (brudd i D-E staget) skjedde etter at Kielland forlot Albuskjell 2/4F i mai 1979 og under oppankringen ved Edda plattformen noen dager senere.
Kommentar
Mai 1979 ble ALK flyttet fra Albuskjell til Edda fakkeltårnet, ikke Edda plattformen.
Jim Rune Petterson og Nils Gunnar Gundersen i et foredrag i Norsk Olje museum 10. oktober 2023 hevdet at D-E staget brakk i november 1979 i forbindelse med flytting fra Edda fakkeltårnet til Edda plattform.
Pentagone rigger, inkl. ALK, var ikke designet for et brudd i et stag. Dersom D-E staget, hadde brukket i november 1979 ville ulykken ha skjedd da.
Denne teorien er usannsynlig, og det er ingen tekniske analyser som underbygger den.
På side 182 står følgende om bruk av en ‘kommisjon’ for å undersøke ulykker.
Og hva er det med disse adhoc-kommisjonene, som stadig roter ting til?
Kommentar
Forfatteren prøver å skape et inntrykk av at kommisjonen som ble oppnevnt til å undersøke ulykken i 1980 var ad-hoc og at kommisjonen rotet det til. Dette er en urovekkende uttalelse som ikke er underbygget av relevant dokumentasjon.
Prosessen med å etablere undersøkelseskommisjonen ble gjennomført i henhold til de gjeldende lover og regler i 1980. Oppnevnelsen ble i medhold av sjøfartsloven § 314.
Riksrevisjonen beskrev prosessen for organiseringen og gjennomføringen av granskingen i kapitel 5 i sin rapport6.
På side 183 står følgende
Mens den norske Kielland-kommisjonen var politisk oppnevnt, var Piper Alpha-kommisjonen oppnevnt av domstolen.
Kommentar
Dette er faktafeil
Public Inquiry for Piper Alpha ble oppnevnt av Cecil Parkinson Secretary of State for Energy 13. Juli 1988.
Lord Cullen leverte sin rapport til John Wakeham, Secretary of State for Energy 19. Oktober 1990.
Prosessene for å granske Kielland-ulykken og Piper-Alpha-ulykken er ikke så forskjellige.
På side 185 står følgende om Eva Jolys arbeid for UiS forbindelse med dokumentasjonsprosjektet i regi av Norsk Oljemuseum.
Den tidligere korrupsjonsjegeren Eva Joly håper og tror at arkivfunnene i Frankrike skal resultere i ny kunnskap og bedre innsikt.
Kommentar
I en artikkel i Dagens Næringsliv 18. mars 2023 ble dokumentasjonen funnet av Eva Joly fremhevet.
Jakter sprekker i fortellingen om «Alexander L. Kielland», av Osman Kibar, DagensNæringsliv 17. mars 2023
https://www.dn.no/magasinet/dokumentar/jakter-sprekker-i-fortellingen-om-alexander-l-kielland/2-1-1410814
Dokumentene som ble nevnt i artikkelen er tilgjengelig i Digitalarkivene i Norge. Joly har dermed ikke lagt fram nye dokumenter som er relevant for Kielland-ulykken.
En utredning av faktafeil og feilaktige fremstillinger om Kielland-ulykken ble sendt til Dagens Næringsliv 29. mars 2023.
Artikkelen i Dagens Næringsliv Magasinet 18. mars 2023 av Osman Kibar, ‘Jakter sprekker i fortellingen om ‘Alexander L. Kielland’., Graeme Dick
Utredning av faktafeil og feilaktige fremstillinger i artikkelen.
Her er det viktig å nevner Riksrevisjonens konklusjoner.
Det er ikke grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av Alexander L. Kielland-ulykken.
Myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken, men enkelte svakheter kan ha bidratt til å svekke tilliten til granskingen.
På side 187 står følgende
KRIPOS ved Seksjon for alvorlige og uløste saker – også kalt ‘cold-case-enheten’ – har de seinere årene arbeidet med gamle saker. Hva skal til for at Kielland-ulykka skal tas opp av denne seksjonen?
Kommentar
Riksrevisjonen har nylig undersøkt Kielland-ulykken og har kommet med tydelige konklusjoner om at det ikke er grunnlag for en ny granskning. Forfatteren har ikke lagt fram ny fakta informasjon som grunnlag for å ta opp saken på nytt.