Kapittel 7: Snuing og norsk forlik

4 kommentarer til «Kapittel 7: Snuing og norsk forlik»

1. Spørsmål 67.
   Hvorfor krevde Phillips Klosters avgang fra kommisjonen?

   Ut ifra dokumentasjonen i Digitalarkivet ble Aksel Kloster inhabil for å fortsette i kommisjonen siden han hadde blitt styreformann i Kielland-fond som var en part i ulykken. Kielland-fondet hadde også startet et søksmål mot Phillips Petroleum i USA, som var også en part i ulykken.

   Det var nokså klart at disse rollene var uforenlige, noe som Aksel Kloster også erkjente og det var han selv som erklærte seg inhabil. Han ble deretter erstattet som LOs representant i undersøkelseskommisjonen av Jan B. Strømme.

   https://media.digitalarkivet.no/view/112053/80

   https://media.digitalarkivet.no/view/112053/81

   Det var Justisdepartement som formelt løst ham fra hans verv som kommisjonens medlem, som nevnt etter hans eget ønske.

   Ref. Tilleggsuttalelsen fra undersøkelseskommisjonen.

   https://media.digitalarkivet.no/view/112049/799

   Spørsmål 68.
   Hva var bakgrunnen for at granskningskommisjonen – som hittil ikke hadde hatt anledning til åstedsbefaring – valgte å gå mot snuing og sin egen mulighet for åstedsbefaringer?

   Undersøkelseskommisjonen uttalte at det ikke var nødvendig å snu ALK for å få ytterlig informasjon for å klargjøre årsakene til ulykken.

   Ref. brev fra Thor Næsheim.

   https://media.digitalarkivet.no/view/112049/799

   Undersøkelseskommisjonen uttalte aldri at de var imot snuing. De erkjente at det var andre hensyn å ta om snuing, f.eks. 36 personer som ikke ble funnet etter ulykken.

   69.
   Hvem var de andre aktørene som motarbeidet snuing av plattformen?

   Noen forhold rundt snuforsøket er ikke utredet siden disse hadde ingenting med selv ulykken å gjøre.

   Tilleggs informasjon knyttet til kapittel Kommisjonen: Kloster ut

   Rapporten fra undersøkelseskommisjonen var enstemmig og et resultat av medlemmenes samlet innsats. Det er ingen dokumentasjon som tilsier at Aksel Kloster var pådriveren for kommisjonens anbefalinger om bedre sikkerhet i Nordsjøen.

   Klosters avgang fra kommisjonen er dekket i svaret til spørsmål 67.

   Kommisjonen var ikke imot snuing. Se svar til spørsmål 68.

   Svar

2. Spørsmål 70.
   Hvorfor godkjente justisdepartementet at kommisjonen nedla seg selv før etterarbeidet etter de ulike partenes befaringer var avsluttet?

   Undersøkelseskommisjonen nedla ikke seg selv som påstått i spørsmålet.

   Undersøkelseskommisjonen var ferdig med sitt oppdrag og avsluttet da arbeidet sitt. Dette er normalt i enhver gransking gjennomført av en kommisjon med medlemmer som er utnevnt for oppdraget.

   Spørsmål 71.
   Hva var kommisjonens begrunnelse for å unnlate å foreta en grundigere gransking etter snuing?

   Etter snuing ble plattformen undersøkt av flere parter inkludert fra politiet, undersøkelseskommisjonen, det franske verftet, og de franske sakkyndige.

   Alle parter sa seg enig at de var ferdig med sine undersøkelser etter snuing. Dette er for eksempel nevnt spesifikk i rapporten fra de franske sakkyndige.

   Dette er dokumentert i St. Meld. Nr.41(1983 – 84).

   https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1983-84&paid=3&wid=d&psid=DIVL134&pgid=d_0165

   De franske sakkyndige uttalte også at de hadde fått informasjonen de trengte. I rapporten fra de franske sakkyndige er det ingenting som tyder på at de var imot at riggen ble senket.

   Ref. 1.1.3 Helhetlig vurdering.

   Både den norske undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige var ferdig med sitt arbeid.

   Ref. 2.4.1. i den franske rapporten.

   2 – Oppdraget gitt i kjennelsen av 26. januar 1982 ble da slått sammen med oppdraget som ble gitt i kjennelsen av 17. mai 1982, og det kunne anses som full ut gjennomført 13. november 1983, da ingen parter hadde innsigelser mot senkningen av det, og 14. mars 1984 for D-søylen.

   Tilleggsuttalelsen fra den oppnevnte undersøkelseskommisjonen i 1983 har en beskrivelse av hvem som med på befaringene etter riggen ble snudd. Det presiseres at alle parter hadde fått informasjonen de trengte. Dette gjelder stort sett politiet, undersøkelseskommisjonen og de franske sakkyndige.

   https://media.digitalarkivet.no/view/112049/799

   Kielland-fondet var en ‘interessert part’ og hadde sine egne tekniske eksperter, og de gjorde sine egne undersøkelser.

   Spørsmål 72.
   Hvorfor ble det ikke nedsatt en ny og uavhengig kommisjon etter snuingen?

   Det er en antydning i spørsmålet at undersøkelseskommisjonen ikke var uavhengig. Det er ikke noe grunnlagt for en påstand at undersøkelseskommisjonen det var forhold som ville påvirket fremgangsmåten og konklusjonene til undersøkelseskommisjonen.

   Etter undersøkelseskommisjonen hadde levert sin tilleggsrapport og etter en bred offisiell høringsrunde, Stortingsmelding og debatten i Stortinget var undersøkelsen avsluttet og godt dokumentert. Det ble ikke ansett som nødvendig å nedsette en ny kommisjon. Årsakene til ulykken var klargjort, og mandatet til kommisjonen var oppfylt.

   St. meld. Nr. 67 (1981-82), Ulykken med plattformen ‘Alexander L. Kielland’.

   https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1981-82&paid=3&wid=e&psid=DIVL301

   NOU 1983: 53 – Alexander L. Kielland ulykken tilleggsuttalelser

   https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500039

   Riksrevisjonen i sin undersøkelse av myndighetenes arbeid med Kielland-ulykken konkluderte at det ikke var grunnlag for en ny gransking. Det vil si at det ikke er grunnlag for å nedsette en ny kommisjon.

   Tilleggs punkt knyttet til kapittel Riggen snus – kommisjonen nedlegger seg selv

   Utsagnet om at kommisjonen nedla seg selv er feil. Kommisjonens oppdrag var ferdig, og mandatet fra Justisdepartementet var oppfylt. Det var ikke mer for kommisjonen å gjøre og det var heller ikke forventet noe fra kommisjonen etter Stortingsmeldingen (St. meld. Nr. 41 (1983-84)) ble debattert i Stortinget og godkjent i Statsråd.

   https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1983-84&paid=3&wid=d&psid=DIVL134&pgid=d_0165

   Svar

3. Spørsmål 73.
   Side 26: Hvordan forklares det at alle bruddstedene på fem av stagene kan føres sammen igjen, slik det vil være ved mekaniske avrivnings- og belastningsbrudd, men ikke på D4?

   Grundige undersøkelser av D-4 staget ble utført og årsaken til bruddet var overbelastning. Dette stemmer med styrkeanalysene av stagene etter brudd i D-6 staget. Det med at noen oppfattet at bruddstedene på D-4 ikke kan føres sammen igjen, endrer ikke konklusjonen om årsaken til bruddet.

   Ref. Vedlegg 8 i den norske rapporten.

   https://media.digitalarkivet.no/view/105511/306

   Spørsmål 74.
   Ble eksplosjon i D4-staget på noe tidspunkt i analysene vurdert?

   Muligheten for en eksplosjon ble vurdert og avvist av undersøkelseskommisjonen. Det var ikke tegn til brann eller eksplosjon ved inspeksjon av plattformen etter ulykken.

   https://media.digitalarkivet.no/view/105511/54

   Eksplosjon ble senere undersøkt nærmere og senest i forbindelse med riksrevisjonens undesøkelse. Det er ikke lagt fram tekniske analyser som påviser en eksplosjon i forbindelse med ulykken.

   Den 22. oktober 1983 rapporterte Kiellandfondet om en mulig straffbar handling ved å hevde en eksplosjon i D-4-staget om bord på Alexander L. Kielland. Det ble satt i gang politietterforskning, og konklusjonen fra statsadvokaten i Rogaland var at fondets rapport ble vurdert som grunnløs. Statsadvokaten var kritisk til rapporten, og hevdet at den i stor grad var basert på overfladiske spekulasjoner om usammenhengende enkeltelementer som i hovedsak har fått en naturlig forklaring under etterforsknings- og etterforskningsarbeidet som allerede var foretatt. Statsadvokaten var også kritisk til at fondet ikke ville opplyse om hvilke påståtte sprengningseksperter fondet støttet seg på. I oppsummeringen var statsadvokatene kritiske til rapporten og ga klar beskjed til Kiellandfondet om mulige konsekvenser for rapportering en kriminell handling med dårlig grunnlag.

   Ref. brev fra Statsadvokaten Even Fredriksen. november 1983.

   https://media.digitalarkivet.no/view/112049/764

   De franske sakkyndige undersøkte også om det hadde vært en eksplosjon på ALK i forbindelse med ulykken. De vurderte ikke eksplosjon som en årsak til ulykken siden ingen kunne forklare hva som eksploderte. Dessuten at brudd på D-4 staget kunne forklares ved overbelastningen.

   I 1987 engasjerte Statsadvokateten i Rogaland SINTEF for å vurdere teorien om eksplosjon. SINTEF konkluderte med at de tekniske indisiene som ble presentert, ikke ga tilstrekkelige indikasjoner på at det hadde skjedd en eksplosjon, og at resultater fra ulike tekniske undersøkelser passet godt sammen med de forklaringene som undersøkelseskommisjonen presenterte.

   Ref. Riksrevisjonens rapport, kapitel 6.4.4.

   Teorien om en eksplosjon ble også utredet og avvist av de franske sakkyndige.

   Ref. 4.1.2 i den franske rapporten. (English version)

   https://media.digitalarkivet.no/view/112046/857

   I rapporten fra Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland ulykken er det en detaljert beskrivelse av eksplosjons-teorien og mange nyttige referanser. Riksrevisjonen også fikk Metallforskningsinstitutt Swerim å utføre en gjennomgang av metallurgiske faktorer knyttet til ulykken. Swerim konkluderte at denne gjennomgangen var i samsvar med konklusjonene fra granskningskommisjonen. Swerim utredet teorien om en eksplosjon og gjennomgikk rapportene fra UiO. Swerim konkluderte at enkelte komponenter i stål-prøvene og strukturen som ble observert i stål (bainitt) fra stagene kunne forklares enten fra fabrikasjonen eller fra bruddmekanisme. Swerim fant således ikke bevis for at det var en eksplosjon knyttet til brudd av stagene.

   Spørsmål 75.
   Førte det ulovlige sveisearbeidet som ble utført på ulykkesdagen til et arbeidsuhell i form av en eksplosjon i D4-staget?

   Det er faktafeil i spørsmålet. Det ble ikke utført ulovlig sveisearbeid på ulykkesdagen. Det var heller ikke en eksplosjon i D-4 stag eller andre plasser på ALK.

   Se svar til spørsmål 74.

   Spørsmål 76.
   Hvordan forklares skjærebrenner-hullet i D4-staget?

   Det er godt dokumentert at hullet i D-4 staget ble laget etter ulykken. Formålet med å brenne et hull i staget var å verifisere at mannlokket på innsiden var på plass.
   Dette er dokumentert i åstedsrapporten kapittel 6.2.1.

   Ref. Åstedsrapport – Politiets undersøkelse av ‘Alexander L. Kielland’ etterat den var snudd.

   Det er også tydelig fra brennmerkene at brenningen skjedde under vann.

   Spørsmål 77.
   Er det mulig å utføre ytterlige undersøkelser av stagbitene som ble analysert at Fysisk Institutt, samt av to stålfragmenter som ble funnet i stagstumpen på riggen etter snuing?

   Det kan være mulig å gjøre ytterlige undersøkelser, men det er lite hensiktsmessig siden det allerede ligger tilstrekkelige analyser og vurderinger til å avvise en eksplosjon.

   Spørsmål 78.
   Hvordan forklares det at Fysisk Institutt ved professor Gjønnes og P.T. Zagierski fant bainitt og tvillinger i bruddet på D4-staget som indikerer at staget ble sprengt?

   Tvillinger og bainitt kan oppstå i fabrikasjonsprosessen. Dette er godt dokumentert i rapportene fra SINTEF og Swerim.

   Ref. Comments on metallurgical aspects of the Alexander Kielland report, Bevis Hutchinson, Joakim Hedegård, The metals research institute Swerim

   Ref. Uttalelse om en sprengnings/sabotasjeteori som utløsende årsak til plattformen «Alexander L. Kiellands» havari, fremsatt av siv.ing. O.C. Østlund, Trondheim: Grong, Tor SINTEF, Trondheim (1987)

   Det ble ikke funnet indisier på eksplosjon i D-4 staget. Påstand om at bainitt og tvillinger i metallstrukturen var forårsaket av en eksplosjon ble avvist i analyser utført av SINTEF og nylig i en analyse fra Swerim. Se svar til spørsmål 74.

   Det bør presiseres at Gjønnes og Zagierski aldri har uttalt at det var en eksplosjon på ALK på ulykkesdagen. De har kun uttalt at en eksplosjon ikke kunne utelukkes og at ytterlige analyser kunne bli utført.

   Både SINTEF og Swerim konkluderte at det ikke var en eksplosjon.

   Spørsmål 79.

   Hva er forklaringen på vrengt stålfragment inne i D4-staget?

   De voldsomme kreftene D-4 staget ble utsatt for etter brudd på D-6 staget var sterke nok for å vrenge stålet. De store kreftene førte også til et brudd i D-4.

   Se svar til spørsmål 15.

   Spørsmål 80.
   Hvorfor ble ikke sprengningsekspertenes (major Nils Leif Nilsen og eks-Kripos Nils B Skarning) vurderinger og anbefalinger om videre granskning fulgt opp?

   Det er gjort flere analyser og vurderinger av brudd flatene og det er konkludert at årsaken til brudd i D-4 staget ikke er en eksplosjon. Det var derfor ikke behov for ytterlige analyser.

   Tilleggs punkt til kapittel Eksplosjon i D4-staget

   Ref. Rapporten fra den norske kommisjonen kapitel 1.3.

   https://media.digitalarkivet.no/view/105511/10

   Uttalelsen om at kommisjonen ikke beskjeftiger seg således med andre ulykkessituasjoner må ses i kontekst av at kommisjonen ikke fant noen tegn eller bevis for en brann eller eksplosjon. Det er ingen tvil om at en brann eller eksplosjon ville hatt tydelige og synlige følger på riggen.

   Ref. den norske rapporten kapitel 3.1.5.1.

   https://media.digitalarkivet.no/view/105511/54

   Kian Reme gjennom Kielland-fond og deretter Kielland-nettverk har fremmet en teori om en eksplosjon på stag D-4 som en mulig årsak til ulykken i flere 10-år. Til tross fra flere tekniske, juridiske og politiske utredninger som avviser dette, og til tross for omfattende tekniske analyser som underbygger at det teorien er grunnløs, fortsetter ham med sine spekulasjoner.

   Svar

4. Spørsmål 81.
   Hva var reders og operatørs motiv for forlik?

   Motivet til forliket var mest sannsynlig at partene ønsket å avslutte saken og unngå flere advokatutgifter. Schlumberger hadde også en avsetning i sine regnskap fra 1980 for en mulig utbetaling i forbindelse med søksmålet. Schlumberger (eieren av Forex Neptune, enn av de saksøkte) ønsket sannsynligvis å få bort denne avsetningen.
   Partene var enig om forliket og dette og de økonomiske avtalene knyttet til forliket er beskrevet i Riksrevisjonens rapport, kapitel 4.4.

   Fra Kielland-nettverkets brev til Riksrevisjon punkt 21.

   Gjennom begrensningssøksmålet som operatør og reder initierte ble det dokumentert gjennom rettslige avhør at plattformsjef Torstein Sæd var kjent med en eller flere sprekker i riggens stag. Sæd innrapporterte dette til rederiet ved flere anledninger. Flere av de overlevende av mannskapet har også bekreftet at de var kjent med dette. Begrensningssøksmålet ble imidlertid forlikt, og de rettslige avhørene ble dermed ikke domstolbehandlet.

   Dette er faktafeil. Det ble i rettslige avhør ikke dokumentert at plattformsjefen kjente til sprekker i et stag før ulykken. Tvert imot, i rettslige avhør ble det dokumentert at han ikke kjente til sprekker.

   Her er lenkene til de rettslige avhør som ble avholdt som en del av begrensningssøksmålet.

   https://media.digitalarkivet.no/view/90950/47

   Dette er også en urovekkende og feilaktig fremstilling av prosessen i forbindelse med begrensningssøksmålet som vurderte påstanden om at plattformsjefen kjente til en sprekk i D-6 staget. Politiavhør og rettslige avhør ble foretatt og personer som ble avhørt uttalte at de ikke visste om at plattformsjefen kjente til en sprekk i D-6 staget.
   Historikerne ved UiS er klar over politirapporten fra 1981/82 med 17 avhør samt konklusjonen fra politietterforskningen. De er også klar over konklusjonen fra rettslige avhør i forbindelse med begrensningssøksmålet. De har allikevel valgt å se bort fra disse.

   De franske sakkyndige avviste også hypotesen at plattformsjefen Torstein Sæd kjente til en sprekk i D-6 staget etter de hadde intervjuet opphavet til påstanden, Georg Egenberg. Egenberg hevdet at Sæd hadde sagt at sprekken var forsøkt sveist under vann. En slik reparasjon ble ikke funnet ved inspeksjon av D-6 staget etter ulykken.

   Svar