Kapittel 6: Kommisjon og snuingsforsøk
Kapittel 6: Kommisjon og snuingsforsøk
Kapittel 6: Kommisjon og snuingsforsøk
Fotnoter
navigate_before
navigate_next
close
Lukk
close
Kapittel 6: Kommisjon og snuingsforsøk
Spørsmål 46.
Hvorfor tok ikke Politiet umiddelbart beslag i rederiets og operatørens dokumenter?
Det var ingen grunn til at politiet skulle ta umiddelbart beslag i rederiets og operatørens dokumenter. Politiet hadde ikke et grunnlag for å beslaglegge dokumentasjon i rederiets og operatørens arkiver.
Spørsmål 47.
Hvorfor aksepterte kommisjonen at stagdelene som ble tatt av Nordsjøen ble solgt og smeltet om ved smelteverket i Mo i Rana?
Da kommisjonen var ferdig med sitt arbeid hadde de ikke lengre behov for stagene.
Spørsmål 48.
Hvem foreslo medlemmer?
Kommisjonen ble oppnevnt i medhold av sjøfartsloven og forskrifter for undersøkelseskommisjoner i Norge. Det var Justisdepartement som hadde ansvaret for granskingen. Det var dermed Andreas Cappelen justis- og politiminister som ansvarlig.
Det går ikke fram av dokumentasjonen hvem som foreslo hvilke medlemmer.
Organisering og gjennomføring av granskingen er beskrevet i rapporten fra Riksrevisjonen, kapitel 5.
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-alexander-l.-kielland-ulykken/
En viktig betraktning Riksrevisjonens rapport er:
Kommisjonens medlemmer hadde bred kompetanse og innhentet ekstern hjelp for å tette kunnskapshull.
Noen av medlemmene hadde erfaring med gransking fra før av. Dette er også omtalt i rapporten til Riksrevisjonen. I kapittel 10.1.1 Kommisjonen hadde nødvendig kompetanse, står følgende.
Granskingskommisjoner oppnevnt i henhold til sjøloven av 1893 skulle ha nødvendig teknisk, nautisk og juridisk kompetanse. Undersøkelsen viser at kommisjonen oppfylte disse kompetansekravene, og i tillegg hadde ett medlem erfaring fra gransking av en sjøulykke. Som en del av arbeidet brukte kommisjonen også fagmiljøer ved forskningsinstitutter og høgskoler til å utføre tekniske undersøkelser. Næringslivet og fagbevegelsen var også representert i kommisjonen. Etter vår vurdering hadde kommisjonen derfor tilgang til tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre granskingen i henhold til mandatet. Sammensetningen av kommisjonen sikret også at arbeidet og konklusjonene ble forankret hos partene i arbeidslivet.
Spørsmål 49.
Hvorfor var ikke kommisjonen sammensatt av personer med annen type erfaring, for eksempel på stabilitet og driftserfaring fra Pentagon-rigg?
I enhver granskning eller undersøkelse av en storulykke er det ikke mulig å identifisere alle spisskompetanser som det kan bli behov for i starten av granskingsprosessen. Det er normalt at granskningsteamet innhenter spesielle kompetanser etter behov. Dette ble gjort i granskningen/
undersøkelsen av ALK-ulykken. 3 av 5 medlemmer hadde god erfaring med stabilitet.
Spørsmål 50.
Var det deltakere i granskingskommisjonen som hadde dobbeltroller som kunne trekke i tvil deres habilitet? Hvordan ble habilitetsspørsmål i kommisjonen vurdert?
Habiliteten ble vurdert av Justisdepartement i først instans og etter hvert av lederen av undersøkelseskommisjonen.
Habiliteten til kommisjonsmedlemmene ble undersøkt av Riksrevisjonen og det er ingenting som tilsier at habiliteten til medlemmene kan ha påvirket undersøkelsen.
Spørsmål 51.
Hadde kommisjonsmedlem professor Torgeir Moan et lønnet / honorert verv i Veritas mens arbeidet i kommisjonen pågikk?
Nei, Torgeir Moan ble ikke lønnet eller honorert av Veritas mens arbeidet i kommisjonen pågikk.
Spørsmål 52.
Hva var forholdet mellom kommisjon og politi/påtalemakt, særlig med utgangspunkt i at kommisjonens medlemmer ikke hadde etterforskningserfaring?
Det er feil å påstå at kommisjonens medlemmer ikke hadde etterforskningserfaring. Blant annet var en av medlemmene med på granskingen av Berge Vanga-ulykken. Erfaring til kommisjonens medlemmer er beskrevet i rapporten fra Riksrevisjonen.
Fra tilgjengelig dokumentasjon går det fram at forholdet mellom kommisjonen og politi/påtalemakt var ryddig og korrekt. Det er viktig å forstå at kommisjonen og politi/påtalemyndigheten hadde to forskjellige oppgaver.
Allerede i starten ble det etablert et ryddig forhold mellom undersøkelseskommisjonen og politiet.
Ref. brev fra Carl Wendt, politimester i Stavanger til Thor Næsheim, lederen for kommisjonen.
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/843
Spørsmål 53.
Hvilke vurderinger ble gjort av kommisjonen når de konkluderte at stabilitetssvikt er det andre forholdet som fører til ulykken?
Vurderingen går tydelig fram i rapporten fra undersøkelseskommisjonen. Pentagone plattformer var ikke designet for å tape en søyle. Etter tap av D-søylen var gradvis tap av stabiliteten et viktig forhold på hvorfor plattformen til slutt kantret.
Dette er beskrevet i den norske rapporten.
Kapitel 3.2 beskriver stabilitetssvikten
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/86
Vedlegg 9 beskriver Stabilitetsanalyser
https://media.digitalarkivet.no/view/105511/353
Ulykkessituasjon som ALK var designet for var en skade i vannlinjen i to tanker i en søyle. En typisk skade ved kollisjon med et annet fartøy.
Spørsmål 54.
Hvorfor ble «evakuering og redning» satt opp som en av de tre hovedårsakene til ulykken?
Etter tapet av plattformen var det evakueringen og redning som er det viktigste forholdet for å berge liv.
Mandatet til kommisjonen nevnte spesifikk hvordan redningsutstyr hadde virket og hvordan evakuering og redningsaksjon foregikk slik at det er naturlig at kommisjonen undersøkte dette og omtalte det i rapporten. ‘Evakuering og redning’ var ikke en utløsende årsak til ulykken.
Spørsmål 55.
Undersøkelsene som ble gjort sommeren 1980 av Statoils Materialtekniske Laboratorium: Ble det funnet spor av andre sprekker enn i D6-staget? Ble det funnet spor av at det ble foretatt termittsveising på stagD4 og/eller D3?
Det ble ikke funnet spor av andre sprekker som kunne ha betydning for ulykken, eller som kunne ha utviklet seg til å forårsake ulykken.
Det ble ikke funnet spor på termittsveising på stag D-4 eller stag D-3.
Her er lenken til material undersøkelsen.
https://media.digitalarkivet.no/view/112048/93
Spørsmål 56.
Hvorfor ble ikke forsikringspoolen gransket?
Det var ikke grunnlag for å granske forsikringspoolen.
Det er uklart på hvilket grunnlag forfatteren mener kan være relevant for en gransking av Norsk Oljeforsikringspool. Norsk Oljeforsikringspool, som besto av 11 forsikringsselskap, forsikret et stort antall norske fartøy.
Spørsmål 57.
Hvorfor ble det besluttet klausulering og hemmelighold? Hvem besluttet dette?
Det er faktafeil at ingen har gitt innsyn i arkivene.
ConocoPhillips ga innsyn til Riksrevisjonen og oversendte etter forespørsel mye dokumentasjon om ulykken.
I forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse henviste DNV til dokumenter allerede oversendte i forbindelse med granskingen. DNV opplyste at de ikke har kjennskap til annet material som var relevant for Riksrevisjonens undersøkelse.
Ref. Riksrevisjonens rapport, kapitel 2.1.
Riksrevisjonen har ikke omtalt Storebrand som en mulig kilde for dokumentasjon. Dette er forståelig siden Storebrand hadde ingen konkret rolle i design, fabrikasjon og drift av ALK.
Når det gjelder beslutning om innsyn var dette regulert i 1980/81 av Lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) 1970
https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1970-06-19-69
Spørsmål 58.
Hva var begrunnelsen for fortsatt klausulering og hemmelighold?
Klausulering og hemmelighold av dokumenteter i forbindelse med ulykken er omtalt i rapporten fra Riksrevisjonen kapitel 5.8.3.
Det var Justisdepartementets ansvar å vurdere om dokumentene fortsatt burde klausuleres etter at kommisjonen var ferdig med sitt arbeid i 1981.
Begrunnelsen for fortsatt klausulering og hemmelighold er regulert av Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 2006.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16
Dokumentasjon som er unntatt offentlig innsyn kan være f.eks. personlig- eller kommersiellsensitiv informasjon.
Arkivverket har også omtalt klassifisering i rapporten fra Riksrevisjonen.
Når det gjelder de dokumentene som er merket «fortrolig» i arkivet etter granskingskommisjonen for Alexander L. Kielland-ulykken, er ikke disse graderingene påført på riktig måte, ifølge Arkivverket.
Det er ingenting som tyder på at noen har prøvde å bevisst skjule dokumenter for å unngå at ‘sannheten’ om ulykken kommer fram. Det er opp til private selskap og stiftelser å overrekke hele eller deler av sitt arkiv til Arkivverket på ulike vilkår. Det noteres at en del dokumentasjon fra Kielland-fond fortsatt er unntatt offentlig innsyn i dag.
Tilleggs punkt til kapittel Kommisjonen
Thor Næsheim var jurist og sorenskriver, det vil si en dommer som er øverste administrative leder av en domstol.
Kommisjonens kompetanse, og erfaring, inkludert erfaringen med gransking er omtalt i rapporten fra Riksrevisjonen. Se svar til spørsmål 48.
Det er usannsynlig at det finnes dokumentasjon i arkivene som er fortsatt unntatt offentlig innsyn, som er avgjørende for å avklare årsakene til ulykken eller ansvarsforhold.
Spørsmål 59.
Hvem var ansvarlig for at ingen Kielland-dykkere ble innkalt til politiavhør eller avhør av granskingskommisjonen?
Politiet og undersøkelseskommisjonen hadde tilgang til dykkerrapporter og vurderte at det ikke var nødvendig å avhøre enkelte dykkere.
Spørsmål 60.
Hvem dykket – og for hvem?
Det finnes mye dokumentasjon i Digitalarkivene om dette tema. Dette gjelder dykking etter ulykken og i forbindelse med snuforsøkene i 1981 og 1983. Det var ingen dykkeroperasjoner på ALK før ulykken og som kunne ha betydning for årsakene til ulykken.
Spørsmål 61.
Hvilke av dykkernes observasjoner ble hemmeligholdt og klausulert, og av hvem?
Dykkerrapportene som beskriver dykkernes observasjoner, er tilgjengelige i Digitalarkivene. Det er ikke etterlyst mer informasjon som kan være avgjørende for å klargjøre årsakene til ulykken.
Spørsmål 62.
Hvorfor er rapportene til Veritas fra dykkerne om en del brudd i bracinger/stag ikke lagt ved i den offentlige rapporten?
Disse rapportene omtaler ulike sprekker og kom ut etter at kommisjonen avla sin hovedrapport. Disse sprekkene oppstod mest sannsynlig etter det første snuforsøket.
Spørsmål 63.
Hvordan fikk Nicoverken og SD Marine jobben – anbud eller direkte tildeling?
Noen forhold rundt snuforsøket er ikke utredet siden disse hadde ingenting med selv ulykken å gjøre.
Spørsmål 64.
Hvem besluttet dette valget – operatør, rederi, forsikringsselskap?
Noen forhold rundt snuforsøket er ikke utredet siden disse hadde ingenting med selv ulykken å gjøre.
Spørsmål 65.
En av de to sveiserne som utførte ulovlig sveisearbeid på ulykkesdagen (Tommy Andersson) var ansatt i Nicoverken Norge AS. Er det en sammenheng mellom at dette firmaet både ble engasjert til dette sveisearbeidet, og fikk oppdraget med snuing av plattformen?
Ledende spørsmål som forutsetter at noen utførte ulovlig sveisearbeid på ulykkesdagen. Dette stemmer ikke. Se svar til spørsmål 34.
Spørsmål 66.
Finnes det dokumentasjon i arkivene til SD Marine eller Nicoverken Norge AS på oppdraget
Det er dokumentasjon om oppdraget til Tommy Andersson som arbeidet for Nicoverket, Se svar til spørsmål 34.
https://media.digitalarkivet.no/view/90950/133