Åpne arkiv
Norsk Oljemuseum har publisert en artikkel i Journal of Energy History om Alexander Kielland-ulykken sammen med Arkivverket, som kan leses her. Artikkelen er en del av Dokumentasjonsprosjektet og har som mål å løfte frem noen av nøkkelfunnene som Norsk Oljemuseum, Arkivverket og Universitetet i Stavanger har funnet. Det vil også være viktig å fremheve deres viktighet, for forskere, overlevende og deres pårørende.
De etterlatte har ofte følt at de ikke fikk informasjon og oppfølging rett etter ulykken, men også over tid. Dokumentasjonsprosjektet har sammen med sine samarbeidspartnere arbeidet med å offentliggjøre arkivmaterialer. Kildene finnes på flere forskjellige arkiver, fordelt på både private individ, kommersielle bedrifter og offentlige organer. Brorparten er lagret i offentlige arkiver, fordelt på en rekke departement og institusjoner. Disse vil bli overført til Arkivverket etter 25 år, og da bli åpent for allmennheten.
De mest aktuelle arkivene er:
Granskningskommisjonen ved Alexander Kielland-ulykken
Stavanger Politikammer
Akrivene etter statsministrene Nordli, Brundtland og Willoch
Diverse arkiv etter ministere
Selv om Arkivverkets oppdrag er å publisere og offentliggjøre arkivmateriale, finnes det flere faktorer som kan legge bånd på hva som kan frigis, og hva som kan frigis. En slik faktor er at private arkivskapere ikke er pålagt å overføre deres arkiver. De er i tillegg frie til å begrense tilgang og/eller gi tilgang under vilkår.
Noen av de private arkivene består av:
Stavanger Drilling AS, riggeier
Kiellandfondet, fond som består av hovedsakelig overlevende og pårørende
Phillips Petroleum Company, riggoperatør
Andre faktorer som påvirker publisering og offentliggjøring er GDPR- og norske personvernlover. Mange av dokumentene inneholder sensitiv og identifiserbar informasjon, og de må dermed gjennomgås manuelt før de kan publiseres. Dette er en tidkrevende prosess, men Arkivverket har likevel publisert over 200 000 sider hittil. For å gjøre det lettere å se gjennom, har de blitt gjort tilgjengelige digitalt. Det har også blitt utviklet en søkefunksjon som lar deg søke gjennom de skannede sidene.
Det finnes også andre arkiver som ikke er overført til Arkivverket, som vanskeliggjør tilgang og innsyn, slik som:
CFEM, fransk skipsverft
Det Norske Veritas, rigginspektør
Riksadvokaten
Statsadvokaten
Nasjonale arbeiderbevegelsens arkiver, ANMT, Frankrike.
Viktigheten med å åpne arkiver
Etter større katastrofer og tragiske hendelser vekker ofte interesse for en sak, i ett forsøk på å forstå hva som har skjedd, hvorfor det skjedde og hvordan man kan forhindre at det skjer igjen. I slike situasjoner er det viktig å offentliggjøre materialer, slik at man kan holde åpne dialoger og diskusjoner om hendelsene.
Under granskningen av Kielland-ulykken ble flere viktige rapporter holdt hemmelig. Dette fører da til at mange av de som ble påvirket av ulykken, direkte eller indirekte, opplever at de ikke får svar. Selv om Riksrevisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for en ny granskning av ulykken, er det fortsatt mange som føler at det sitter med spørsmål som de ikke får svar på. Dersom arkivmaterialer som handler om ulykken blir publisert, kan dette bidra til at noen av de berørte kan føle at de blir hørt og får svar på de som de lurer på. Flere har også meldt at de betrakter det å få svar på hva som skjedde med deres far, bror, sønn og ektemann vil være en viktig del av helbredelsesprosessen som de ble fratatt etter ulykken.
En del av dokumentasjonsarbeidet som blir gjort er å utvide Minnebanken, som er en digital samling av minner fra de som har en tilknytning til ulykken. Minnebanken får stadig nye bidrag, som forteller en historie og lar folk forstå hva som skjedde. Dette blir gjort ved hjelp av fortellinger fra de som var der og dermed skaper man ikke bare ett overfra og ned bilde, men man skaper en fortelling fra de individuelle opplevelsene. På denne måten bidrar man til å skape en mer personlig fortelling samtidig som man bidrar til en helbredende prosess for de som ikke har følt seg hørt.
