close

Alexander L. Kielland-ulykken

27. mars 1980 kantret flotellet Alexander L. Kielland i Nordsjøen, en tragedie som kostet 123 menn livet. Her kan du dykke inn i hendelsesforløpet og utforske årsakene og konsekvensene av denne katastrofen. Disse nettsidene er en del av Norsk Oljemuseums dokumentasjonsprosjekt om Alexander L. Kielland-ulykken.

Aktuelt

Åpne arkiv
Norsk Oljemuseum har publisert en artikkel i Journal of Energy History om Alexander Kielland-ulykken sammen med Arkivverket, som kan leses her. Artikkelen er en del av Dokumentasjonsprosjektet og har som mål å løfte frem noen av nøkkelfunnene som Norsk Oljemuseum, Arkivverket og Universitetet i Stavanger har funnet. Det vil også være viktig å fremheve deres viktighet, for forskere, overlevende og deres pårørende. De etterlatte har ofte følt at de ikke fikk informasjon og oppfølging rett etter ulykken, men også over tid. Dokumentasjonsprosjektet har sammen med sine samarbeidspartnere arbeidet med å offentliggjøre arkivmaterialer. Kildene finnes på flere forskjellige arkiver, fordelt på både private individ, kommersielle bedrifter og offentlige organer. Brorparten er lagret i offentlige arkiver, fordelt på en rekke departement og institusjoner. Disse vil bli overført til Arkivverket etter 25 år, og da bli åpent for allmennheten. De mest aktuelle arkivene er: Granskningskommisjonen ved Alexander Kielland-ulykken Stavanger Politikammer Akrivene etter statsministrene Nordli, Brundtland og Willoch Diverse arkiv etter ministere Selv om Arkivverkets oppdrag er å publisere og offentliggjøre arkivmateriale, finnes det flere faktorer som kan legge bånd på hva som kan frigis, og hva som kan frigis. En slik faktor er at private arkivskapere ikke er pålagt å overføre deres arkiver. De er i tillegg frie til å begrense tilgang og/eller gi tilgang under vilkår. Noen av de private arkivene består av: Stavanger Drilling AS, riggeier Kiellandfondet, fond som består av hovedsakelig overlevende og pårørende Phillips Petroleum Company, riggoperatør   Andre faktorer som påvirker publisering og offentliggjøring er GDPR- og norske personvernlover. Mange av dokumentene inneholder sensitiv og identifiserbar informasjon, og de må dermed gjennomgås manuelt før de kan publiseres. Dette er en tidkrevende prosess, men Arkivverket har likevel publisert over 200 000 sider hittil. For å gjøre det lettere å se gjennom, har de blitt gjort tilgjengelige digitalt. Det har også blitt utviklet en søkefunksjon som lar deg søke gjennom de skannede sidene.   Det finnes også andre arkiver som ikke er overført til Arkivverket, som vanskeliggjør tilgang og innsyn, slik som: CFEM, fransk skipsverft Det Norske Veritas, rigginspektør Riksadvokaten Statsadvokaten Nasjonale arbeiderbevegelsens arkiver, ANMT, Frankrike.   Viktigheten med å åpne arkiver Etter større katastrofer og tragiske hendelser vekker ofte interesse for en sak, i ett forsøk på å forstå hva som har skjedd, hvorfor det skjedde og hvordan man kan forhindre at det skjer igjen. I slike situasjoner er det viktig å offentliggjøre materialer, slik at man kan holde åpne dialoger og diskusjoner om hendelsene. Under granskningen av Kielland-ulykken ble flere viktige rapporter holdt hemmelig. Dette fører da til at mange av de som ble påvirket av ulykken, direkte eller indirekte, opplever at de ikke får svar. Selv om Riksrevisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for en ny granskning av ulykken, er det fortsatt mange som føler at det sitter med spørsmål som de ikke får svar på. Dersom arkivmaterialer som handler om ulykken blir publisert, kan dette bidra til at noen av de berørte kan føle at de blir hørt og får svar på de som de lurer på. Flere har også meldt at de betrakter det å få svar på hva som skjedde med deres far, bror, sønn og ektemann vil være en viktig del av helbredelsesprosessen som de ble fratatt etter ulykken. En del av dokumentasjonsarbeidet som blir gjort er å utvide Minnebanken, som er en digital samling av minner fra de som har en tilknytning til ulykken. Minnebanken får stadig nye bidrag, som forteller en historie og lar folk forstå hva som skjedde. Dette blir gjort ved hjelp av fortellinger fra de som var der og dermed skaper man ikke bare ett overfra og ned bilde, men man skaper en fortelling fra de individuelle opplevelsene. På denne måten bidrar man til å skape en mer personlig fortelling samtidig som man bidrar til en helbredende prosess for de som ikke har følt seg hørt.
Minnekonsert for Kielland
Boligplattformen Alexander L. Kielland kantret i Nordsjøen 27. mars 1980. 123 mann omkom, 89 overlevde. Kielland-katastrofen er dermed den største i Norge i fredstid. Nå, snart 45 år etter, er Kielland mer aktuell enn noen gang. Mange av de overlevende og etterlatte sliter med livet på ulike måter, det ble ingen hjelp til bearbeiding, terapi eller sorgstøtte. Kielland-nettverket er fellesskapet for de overlevende og etterlatte, og dette fellesskapet har vist seg å bety mer og mer. «Samlinger i regi av Kielland-nettverket har vært min beste terapi», uttrykte ett av Kielland-barna nylig. Konserten er for å minnes, innvevet i opplevelser av vakker sang og musikk. Ordfører Anne Lindboe vil ønske oss velkommen til Oslo. Vi får høre to av våre aller største operasangere, Mari Eriksmoen og Yngve Søberg synge, både sammen og hver for seg. Skuespiller Sven Nordin leser fra oljearbeidernes egne, sterke opplevelser. Også de som ble igjen uten far og forsørger blir hørt. Foruten dykkere og redningsarbeidere. Lina Braaten sitter ved klaveret, Ingvild Habbestad spiller fiolin, Fredrik Otterstad bidrar på kontrabass, og unge Lucas Haslund Fagervik får vi høre på trompet. Merete Haslund og Hans Inge Fagervik synger og spiller sammen. Merete er nestleder i Kielland-nettverket og mistet sin far på Kielland. Lucas mistet sin bestefar. Overlevende Anders Helliksen er leder av Kielland-nettverket. Konserten ble også holdt i Arendal Kulturhus, som en minnekonsert 40 år etter. Da med andre artister. Mange overlevende og etterlatte har kommet fra hele landet for å oppleve «Kielland i ord og toner». Kongehuset, en rekke stortingspolitikere og presse er spesielt invitert. Billetter til konserten kan kjøpes på nettsiden til Operaen, på denne lenken: Kielland i ord og toner Hvor: Operaen, Scene 2 Tid: 6. oktober 2024 kl. 18:30  
Når det verste har skjedd
Tema: Hvordan kan mennesker best ivaretas etter en katastrofe? Alexander L. Kielland-ulykken ble et veiskille for arbeid med sikkerhet og HMS. Men hva vet vi om følgene ulykker har for overlevende og etterlatte? Er det fortsatt noe å lære – snart 45 år etter katastrofen i Nordsjøen? Arrangør: Dokumentasjonsprosjektet om Alexander L. Kielland-ulykken/Norsk Oljemuseum (NOM) i samarbeid med Kielland-nettverket og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Målgrupper: Åpen for alle, inkludert etterlatte og overlevende etter ALK-ulykken, bedriftsledere, HR-personell, politikere, departement, terapeuter/helsefaglig personell, lærere, presse osv. PROGRAM 08:30   Åpning – Introduksjon til dokumentasjonsprosjektet og dagens tema Björn Lindberg, konstituert direktør og Else M. Tungland, prosjektleder, Norsk Oljemuseum Musikalsk innslag – Merete Haslund og Hans Inge Fagervik 08:55   Resultater fra helsestudien En studie utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Harald Bækkelund, Forskningsleder, NKVTS 09:20   Panelsamtale Pårørende og overlevende deler sine erfaringer Samtalen ledes av Unn Birkeland, Pårørendesenteret Visning – animasjon av Alexander L. Kielland-ulykken 10:10    Kaffepause 10:35    Arkivenes betydning for overlevende og pårørende Eivind Skarung, Digital forskningskoordinator, Arkivverket 11:00     Oppfølging etter katastrofer i dag Lise Eilin Stene, Lege og seniorforsker, NKVTS 11:30     Lunsj 12:30     Kommunikasjon i katastrofer – utfordringer og dagens praksis Svein Arthur Kallevik, psykolog og spesialrådgiver, RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) 13:00     Erfaring med støttegrupper etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Regitze Schäffer Botnen, Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli 13:30    Kaffepause 14:00     Panelsamtale Hvordan ta bedre vare på mennesker som opplever katastrofer? Hvilke tilbud finnes? I panelet: Jennifer Scotten, Equinor Harald Bækkelund, NKVTS Svein Arthur Kallevik, RVTS Øst Gisle Meling, Sjømannskirken  Freja Ulvestad Kärki, Helsedirektoratet Else Tungland, Norsk Oljemuseum Samtalen ledes av Unn Birkeland, Pårørendesenteret.  15:00 Avslutning PÅMELDING (EKSTERNE DELTAKERE) Pris for konferansen: 990 kr Klikk for påmelding (Egen side for påmelding og betaling hos Linticket) Kontaktinformasjon: Else M. Tungland, Prosjektleder epostadr.: else@norskolje.museum.no