Alexander L. Kielland-ulykken

Det britiske Oil & Gas Chaplaincy har en minnebok med navnene på arbeidere som har mistet livet på britisk sokkel. Denne boken oppbevares vanligvis i oljekapellet i St. Nicholas-kirken på Union Street i Aberdeen. Hvert år holdes det en minneseremoni i denne kirken til ære for de som mistet livet i jobbsammenheng i løpet av året som gikk. Tradisjonen startet etter Piper Alpha-katastrofen, som regnes som den største ulykken i britisk oljeindustri. Under Alexander L. Kielland-ulykken, som skjedde noen år tidligere, var også mange britiske statsborgere involvert. Av de 123 som omkom, var 30 britiske. I 2024 ble det derfor bestemt at navnene på de som døde i Alexander L.  Kielland-ulykken skulle inkluderes i minneboken. Dette ble markert med en høytidelig seremoni 2. november i St. Nicholas-kirken, der Gudny Hansen, som mistet sin far i ulykken, tente et lys på vegne av alle pårørende og etterlatte. Se hele seremonien her. Familiene og andre fremmøtte med tilknytning til Kielland-ulykken deltok også i en egen minneseremoni ledet av kapellan Michael Mair, der alle navnene på de omkomne ble lest opp. Det ble en rørende og verdig dag for alle involverte. Noen av de etterlatte som deltok på seremonien i Aberdeen. Kvelden før ble det arrangert et sosialt samvær i Sjømannskirken, der deltakerne fikk informasjon, kunne dele erfaringer og nyte vafler sammen.

Norsk Oljemuseum og  Arkivverket, har publisert en artikkel i Journal of Energy History om Alexander Kielland-ulykken som kan leses her.  Artikkelen belyser arbeidet med å gjøre arkiver tilgjengelige og betydningen dette har for de berørte av Alexander L. Kielland-ulykken. Under granskingen av ulykken fikk verken de overlevende eller pårørende tilstrekkelig informasjon. Riksrevisjonen mener at dette kan ha svekket tilliten til kommisjonens arbeid. I 2019 ble kommisjonens omfattende arkivmateriale digitalisert og gjort tilgjengelig for alle. Materialet var imidlertid svært omfattende og utfordrende å navigere. Derfor har Arkivverket samarbeidet med dokumentasjonsprosjektet ved Norsk Oljemuseum,  for å gjøre arkivene mer tilgjengelige. En ny søkefunksjon er utviklet, slik at du nå enkelt kan finne informasjon i de skannede sidene. Det finnes også dokumentasjon om Alexander Kielland-ulykken i flere andre arkiver, både fra offentlige instanser og private aktører. Selv om Arkivverkets oppdrag er å publisere og gjøre arkivmateriale tilgjengelig, finnes det restriksjoner på hva som kan frigis. Private aktører har ingen plikt til å overføre sine arkiver til offentligheten og kan selv velge å begrense tilgang eller stille vilkår for bruk. Publisering og tilgjengeliggjøring påvirkes også av GDPR og norske personvernlovgivning. Mange av dokumentene inneholder sensitiv og identifiserbar informasjon som må gjennomgås manuelt før publisering, noe som er en tidkrevende prosess. Til tross for dette har Arkivverket allerede publisert over 200 000 sider relatert til ulykken, som nå er digitalt tilgjengelige. Les mer om Arkivverkets arbeid her.  

  Andreas Middelthons siste oppdrag som politifullmektig ved Stavanger politikammer ble annerledes enn hva han hadde tenkt seg. Bare dager før han skulle begynne i ny jobb i Phillips Petroleum får han en telefon. Det er den 27. mars 1980, og det som skulle ha vært en rolig torsdagskveld hjemme i stua på Tasta, utvikler seg til å bli en av de mest hektiske dagene han har opplevd. Boligriggen Alexander L. Kielland har kantret i Nordsjøen. Andreas Middelthon blir involvert både i redningsaksjonen som politifullmektig og senere som advokat i Phillips Petroleum. Han var også leder av komiteen som fikk reist monumentet «Brutt lenke» til minne om de som omkom på Kielland. Dette har det nå blitt laget en bok av. Boken er et verdifullt bidrag til historien om Alexander Kielland-ulykken og er skrevet på oppfordring av prosjektlederen for dokumentasjonsprosjektet om ulykken på Norsk Oljemuseum. Boken ble lansert den 21. mars på Norsk Oljemuseum, et arrangement som trakk stor interesse med over 100 fremmøtte. Pårørende foran minnemerket (Foto: Siv Sivertsen) Andreas har ikke bare skrevet en bok om et minnesmerke, men trekker også inn personlige erfaringer og refleksjoner rundt sorgprosesser og oppfølging av etterlatte. Boken er illustrert med fotografier av stavangerfotografen Siv Sivertsen, bilder som bidrar sterkt til historien. «Brutt lenke» ved Smiodden har blitt et mye besøkt sted. Det ligger vakkert i landskapet i et område som er vel egnet for helgeturer. For noen er dette et minne om kjære som gikk bort, et symbol på drømmer som ble brutt, og liv som måtte forankres på nytt. For andre er det en påminnelse om vår sårbarhet og nødvendigheten av fortsatt å ha søkelys på HMS. Monumentet kan forstås på mange måter og tolkes i ulike retninger. Her kan alle ha sin egen mening. I motsetning til mange andre sider av Kielland-saken har det vært lite strid rundt minnesmerket «Brutt lenke». Bare dette er i seg selv verd en bok, mener forfatteren. Her kan du lese mer og kjøpe boka: www.bokstavforlag.no Terningkast fem hos Ark.no: «Det er umulig å ikke bli berørt». Gaute Brækken.